Dagsavisen.no / Kultur /
Med lengsel i stemmen Skriv en kommentar
Foto: Berit Roald
- Sjanger: Pop
- Produsent: Mercury/Universal
- År: 2009
Kultur
Geir Rakvaag
Geir Rakvaag
Det var en gang Willy Marhaug var sanger i bergensgruppa Poor Rich Ones, som uten å skape de store overskriftene ble et av 90-tallets fineste norske band. Som soloartisten William Hut har han endelig fått den allmenne anerkjennelsen han fortjener. Dette er hans femte soloalbum, og om det ikke er hans aller beste er «Silent Hum» sannsynligvis hans mest behagelige samling av sanger så langt. Smektende og innsmigrende, uten å være glatt eller platt. Det er alltid en glede å høre den klare, lyse stemmen til Marhaug gjøre underverker med de lengselsfulle sangene hans. Han er en ekspert på melankoli, som de eksepsjonelle stemmebåndene hans er perfekte til å formidle.
William Hut har vært i Nashville og spilt inn denne plata. Ikke for å lage et countryalbum, det har han allerede gjort med «Days To Remember», men for å få med Mark Nevers fra Lambchop som produsent. Tittelen «Silent Hum» betyr «stille nynning», og er bare delvis dekkende for innholdet. Det er fortsatt de nære og vare stemningene som dominerer, men arrangementene er omfangsrike, uten å stå i veien for essensen i innholdet. Lydbildet på «Silent Hum» ligger i den andre enden av skalaen fra det nedstrippede mesterverket «At The End Of Fashion Park» fra 2004, ei plate som godt kan undersøkes av flere av hans nyere beundrere. Mark Nevers har taket på storslåtte, sofistikerte arrangementer uten å overdrive på bekostning av utøverne. Vi har hørt det før hos Lambchop, og sist på souldivaen Candi Statons nye album som kom i forrige måned. William Hut er altså i godt selskap her. Han er en av de norske artistene som har det største internasjonale potensialet i dag. I mellomtida er det fint at det blir gjort litt mer stas på ham her hjemme.
6
