Dagsavisen.no / Kultur /

Best på karikatur i England 3 kommentarer

Mange kjente britiske politikere har kjøpt karikaturene til Mørland. Men Gordon Brown har ikke gitt lyd fra seg ennå. Foto: Morten Mørland

Morten Mørland ble kåret til Englands beste avistegner for sine groteske karikaturer av Gordon Brown. I en periode kjørte han statsministeren så hardt at redaktøren i The Times ba ham roe seg ned.

LONDON (Dagsavisen): – Jeg har fått høre at jeg har en kampanje mot Gordon Brown, men det har jeg ikke. Brown har havnet i nyhetene på grunn av sin egen udugelighet.

Dagsavisen møter Morten Mørland (29) i hans hjemmestudio i Kingston utenfor London. Siden 2002 har han vært fast tegner for den britiske avisen The Times. Mørlands ukentlige karikaturer har gitt ham en rekke priser – den gjeveste fikk han før jul da han ble kåret til Englands beste avistegner i 2008. I juryens begrunnelse framheves karikaturene av Gordon Brown og Mørlands groteske penn.

– Grotesk er nok en god beskrivelse, sier Mørland og smiler.

– Griseflaks

Mørland, som kommer fra Tromøya utenfor Arendal, mener han har hatt flaks som har kommet dit han er i dag. Da han studerte grafisk design i England, fikk han en intervjuavtale med avistegneren Peter Brookes i The Times. De to fant tonen, og Brookes ville gjerne se karikaturene til Mørland.

– Det er et fryktelig vanskelig yrke å komme inn i. Jeg hadde griseflaks, sier Mørland, som startet sin karriere som avistegner i Agderposten.

Mørland syntes ikke han var spesielt god da Brookes ville prøve ham ut.

– I tillegg var jeg ung og utenlandsk. Men de likte kanskje at jeg hadde et litt annet perspektiv. Jeg har jo ikke den historiske tilknytningen til de politiske partiene som britene har.

Mørland måtte bruke mye tid på å sette seg inn britisk politikk.

– Jeg husker første gangen jeg var i House of Commons. Da jeg åpnet døra ble jeg møtt av et brus. Det steg damp opp fra gryta. Fantastisk! Det er slik politikk skal være.

I dag har Mørland en halv side å boltre seg på en gang i uka. Karikaturene er en kommentar i seg selv, som ikke er støttet av tekst.

– Det blir ikke lagt noen føringer på hva jeg kan ta opp i tegningene, men jeg vet hva som ikke er akseptabelt.

– Hva da?

– Å fylle tegningen med ekskrementer, for eksempel.

Stolthet og skuffelse

Mørland får stadig vekk telefoner fra politikere som vil kjøpe hans karikaturer.

– Det er en rar følelse av stolthet og skuffelse når jeg får slike henvendelser. Alle liker jo at det de gjør blir likt, men samtidig blir jeg skuffet over at sparket ikke satt godt nok.

Men fra statsminister Gordon Brown har han ikke hørt noe, selv om Brown er den han har karikert mest.

– Han er den lettelse å tegne, bortsett fra når han smiler. Da ser han helt vill ut, sier Mørland og setter opp sitt mest unaturlige smil.

– Han har jo fått beskjed fra sine rådgivere om at han må smile mer. Når han plutselig kommer på at smilet må fram, skjer det på helt unaturlige steder. Det ser fullstendig vilt ut.

Etter at finanskrisen slo inn over De britiske øyer, har smilet til Brown dukket opp stadig oftere.

– Han annonserte at vi var i nedgangstider med et gedigent smil. For økonomi er det eneste han har greie på. På andre områder er han helt ubrukelig.

Mørland prøver å unngå smilet.

– Jeg tegner ham når hele kjeven detter ned og munnen blir til en o.

Brown skal visstnok ha uttrykt misnøye over hvordan han blir karikert.

– Å klage på en karikatur er som å skyte seg selv i foten. Han spurte hvorfor han ble framstilt så feit. Det førte bare til at han ble enda større. Uansett hvor mye han trener og slanker seg, blir han feit.

En herlig gjeng

En gang mente redaktøren i The Times at Mørland burde roe ned sparkene mot Brown.

– Jeg hadde laget en føljetong, der jeg latterligjorde Brown. Det ble bare verre og verre. Redaktøren min spurte om jeg ikke kunne la ham være noen dager, sier Mørland og flirer.

Han synes ikke selv at han er for slem.

– Som politiker er ikke Brown sympatisk. Han var desperat etter å bli statsminister, og så driter han seg ut så til de grader. Han mangler totalt kontakt med hva som rører seg i befolkningen.

– Og han er omringet av bøller. Da en i hans nærmeste krets ville kjøpe en tegning, nektet jeg.

Politisk står Mørland til venstre for sentrum, men som tegner har han ikke noe imot om de konservative kommer til makten.

– David Cameron har den høyeste pannen i verden og er morsom å tegne. Det er også mye komisk å ta tak i i partiet. De unge er fulle av ambisjoner og gjør alt de kan for å framstå som folkelige, mens den eldre garde er gretne og skeptiske. Det blir en herlig gjeng.

Mørland forteller at han sliter med Barack Obama.

– Det er ikke bra å like dem man tegner. En positiv karikatur er ubrukelig. Det blir bare propaganda. Man må være kynisk.

Men Mørland tror ikke det vil ta lang tid før karikaturene av Obama sitter.

– Når jeg hører Obama, tenker jeg: «Han kommer til å falle». Politikere gjør jo som regel det.

Bush har vært en drøm å karikere, men Mørland kommer ikke til å savne ham.

– Han gjorde etter hvert jobben selv.

Mest bråk blir det når han tar opp krigen i Midtøsten.

– Da kommer det alltid reaksjoner og de er ikke spesielt ålreite. I en periode styrte jeg litt unna Midtøsten. Det var nok en form for selvsensur.

I England har avistegnerne en høy stjerne. Etter at Mørland begynte å vinne priser, blir han stadig vekk invitert til de store TV-kanalene for å kommentere politiske begivenheter.

– Jeg liker best å være anonym, så jeg sier alltid nei. Jeg vil ikke at folk skal vite at jeg er en ung spire fra Norge, eller at folk skal skjønne hvor udugelig jeg er.