Dagsavisen.no / Kultur /

Retro-utopi fra Lundeby Skriv en kommentar

Organisk arkitektur er kanskje det mest nærliggende å trekke inn som en slags parallell til det Tor-Magnus Lundeby bedriver i serien «Prospect Disorder». Foto: Tor-Magnus Lundeby

70-tallets barnebøker og banebrytende samtidsarkitektur er klare referanser idet kunstneren Tor-Magnus Lundeby åpner sin nyeste utstilling på Erik Steen.

UTSTILLING
Tor-Magnus Lundeby
«Drawn by numbers (Prospect Disorder III)»
Galleri Erik Steen
Til 8. mars 2009

Tor-Magnus Lundebys arbeider har de siste årene sirklet om en visjon omkring hvordan framtidens arkitektur vil framstå. Utstillingen på Galleri Erik Steen bærer tittelen «Drawn by numbers» med undertittelen (Prospect Disorder III), som spiller på at utstillingen er en del av en serie under utvikling. Lundeby tar et kritisk standpunkt til dagens lite menneskevennlige byplanlegging, og ser for seg en kollaps av dagens minimalistiske arkitektur. Ut velter i stedet organiske former og fargerike strukturer i sci-fi-inspirerte universer uten horisont og landskap. I utstillingen på Galleri Erik Steen får skulpturene dominere over maleriet.

Krisepreget økosystem

Et bitte lite tre skapt av en grein og noen kvister er det første som møter en når en kommer inn døra. Lundeby har møysommelig tatt fra hverandre og koblet sammen igjen deler fra to ulike trær, og plantet det opp i en kabeltrommel funnet i egen bakgård. Der står det skjørt og utsatt som en innledning til utstillingen, men også som en oppsummering på vei ut. Det bærer nemlig i seg mye av essensen i utstillingen, hvordan vi mennesker fjerner oss fra det naturlige og organiske, og hvordan vi farer med hard hånd over et krisepreget økosystem. Ikke minst bærer den stillferdige treskulpturen i seg elementer av gjenbruk og forsøpling samt miljøbevissthet.

Surrealistisk landskap

Større og mindre skulpturer i form av tårn som utgjør en slags bystruktur fyller Galleri Erik Steen. Sylinderformede og rake med rakettbeskyttere på toppen alle som en, ser de på en og samme tid ut som store skyskrapere solid plantet i bakken, og som en slags raketter klare for take off. Sentrert i midten er en sirkelformasjon av sigarettlignende, små sylindre formet som en ufo-landingsplass à la den Gry Janicke Jarlum laget i hagen på Hamar i sin tid. En klassisk flygende tallerken er klar for landing, any time, hengende i en sytråd fra taket.

Dette surrealistiske sci-fi-landskapet er koblet sammen av fargekoder fra melkekartonger og andre husholdningsartikler. Disse fargekodene ser en gjengitt på nær sagt alt av trykksaker. Landskapet har et gutteromsaktig preg med assosiasjoner til romskip laget av melkekartonger og aluminiumsfolie. Disse assosiasjonene må snart vike for fascinasjon over nitidige mønstre og detaljer i de skulpturelle tårnene.

Her er ingen ting tilfeldig. Ordenen som preger disse får stå i sterk kontrast til det monumentale maleriet som preger veggen vis-à-vis. Over en flate på 155x555 cm svever et nesten gjennomsiktig moderskip over en landskapsløs horisont i blåtoner, hvor det kun er arkitektur som står igjen. Arkitekturen har imidlertid fått sitt eget liv, og utviklet seg til nesten organiske strukturer. Rasjonell og effektiv arkitektur har måttet gi tapt for en levende, ineffektiv og anarkistisk arkitektur i fete farger lik de vi kjenner fra tidligere malerier av Lundeby. Her tar kunstneren fram en av sine sterkeste sider: hans særegne evne til å kombinere skarpe, klare farger på en overbevisende og forførende måte.

Som for å understreke anarkiet er husene (organismene) nummererte, uten å stå i rekkefølge, og uten at alle nummer er med.

Organisk framtidsvisjon

Organisk arkitektur er kanskje det mest nærliggende å trekke inn som en slags parallell til det Tor-Magnus Lundeby bedriver i serien «Prospect Disorder». Gaudís unike, organiske og flytende stil kan være ett bakteppe, en annen naturlig referanse er Hundertwassers organiske og økovennlige antiminimalistiske arkitektur. Blant nåtidens ledende arkitekter er LAVA-gruppen en klar parallell idet de jobber med sammenkoblingen av menneske, natur og teknologi for å være en spydspiss inn i framtidens arkitektur.

Samtidig glir assosiasjonene utvetydig bakover til 70-tallets barnelitteratur så som illustrasjonene i bøkene om sjøormen Ruffen, tegnet av Thore Hansen, eller enda bedre de idealistiske Barbaene og deres organiske byggverk tegnet av Annette Tison. Slik stiller Lundeby seg inn i en idealistisk formgivende tankegang hvor menneske, økosystem og teknologi skal høre sammen. I Lundebys framtidsvisjoner i ekstrem grad idet arkitekturen selv får liv.

Alt i utstillingen korresponderer på en finurlig måte med hverandre. Det lille treet ved inngangspartiet har samme antall kvister som det er hus i det store maleriet på veggen, og det er også tilsvarende antall skulpturer på gulvet i gallerirommet. Der hvor maleriet viser en organisk og levende arkitektur, framstår skulpturene som statiske motsatser.

En genial vri på dette er gjort i det lille treet ved inngangen hvor naturen er skrudd fra hverandre og bygget sammen igjen som et teknisk byggesett. For å ta i bruk en populær aforisme: «God is in the details». Lundeby har et utsøkt blikk for detaljer.