Dagsavisen.no / Kultur /

Tar oppgjør med egen selvsensur 3 kommentarer

Bård Torgersen ble truet på livet da han skrev en artikkel om sex og muslimer for fem år siden. I en ny diktbok beskriver han skammen og sinnet han følte da han begynte å sensurere egne meninger.

– Jeg vokste opp i et samfunn der jeg følte jeg kunne tenke fritt og si det jeg ville. Da jeg selv ble truet på livet opplevde jeg at jeg begynte å sensurere meg selv. Jeg tenkte at jeg var en feig jævel, og følte skam fordi jeg reagerte som jeg gjorde.

Neste uke slipper Bård Torgersen «Kniv mot ord», et 20 sider langt dikt, der hovedpersonen vandrer rundt på Grønland i Oslo i en virkelighet som framstår som stadig mer motsetningsfull og absurd.

– Jeg-personen i diktet har gitt opp å mene noe. Virkeligheten er blitt for forvirrende. Han trekker seg tilbake.

Torgersen forteller at det var Dag Solstads essay i Samtiden, der Solstad tok for seg ytringsfriheten, som fikk han til å skrive diktet. Torgersen reagerte spesielt på at Solstad skrev: «Jeg må virkelig si at jeg ikke føler meg hjemme i all den surrealisme vi daglig blir utsatt for».

– Jeg så debatten med Solstad på Mono i Oslo. Han virket arrogant og nedlatende. Det var som han ikke gadd å ta del i den verden vi lever i. Han ville heller trekke seg tilbake til sitt eget bibliotek. Jeg ble provosert, sier Torgersen, og legger til:

– I dag foregår det en kamp mellom ideologier hver dag. Vi må tørre å stå i den virkeligheten, tørre å si det vi mener, i stedet for å lokke oss inne.

Stockholmsyndromet

Torgersen mener det er farlig hvis vi begynner å vise sympati med de vi er uenige med fordi vi føler oss truet og ikke fordi vi genuint har medfølelse for dem. Idiktet skriver han om stockholmsyndromet:

jeg kan godt holde kjeft

kanskje er jeg rammet av stockholmssyndromet

men nei

jo

eller i hvert fall

skal ikke se bort fra

hvem er vel jeg

som tror at det bare er å åpne gapet

Da han skrev om muslimer og sex i gratisavisen Natt & Dag for fem år siden, ble Torgersen drapstruet. En mann med samme navn som Torgersen ble angrepet av 15 ungdommer i sin egen trappeoppgang og banket opp. Torgersen fikk politibeskyttelse og måtte gå under jorda.

– Mediene gjorde sitt for å spa fram personer som kunne helle mer bensin på bålet. Jeg valgte å holde kjeft. Jeg ville ikke være en ridder for ytringsfriheten.

Det skulle ta tre år før han ble ferdig med alt som skjedde i etterkant av artikkelen i Natt & Dag.

– Det var et sjokk da jeg ikke kunne tenke fritt lenger. Jeg ble fylt av redsel og aggresjon som påvirket hvordan jeg tenkte og uttrykte meg.

Men Torgersen lokket seg aldri inne, og vurderte aldri å flytte fra Grønland i Oslo.

– Jeg ville stå i det. Jeg ville at ungene mine skulle vokse opp i det flerkulturelle Oslo.

Frognertrikken

I «Kniv mot ord» tar Torgersen også et oppgjør med Jan Erik Vold.

– Vi må ikke tenke at alt var bedre før. Vi må forholde oss til den virkeligheten vi lever i. Å hele tida se tilbake, er også en måte å fjerne seg fra dagens samfunn.

I diktet uttrykker hovedpersonen raseri mot dem som vil bevare alt som engang var:

kan ikke noen ta å

dytte frognertrikken

langt opp i tryvannstårnet

og bislet stadion holmenkollen

gravmonumentene

... det er ikke alle som liker å fly ut fra hoppkanten med kulde i kjeften

la oss innse

oslo finnes ikke mer

– Vi befinner oss i et vakuum mellom det gamle og det nye. Jeg mener vi ikke trenger å lande byen. Jeg liker at det er kaos. Jeg liker brytninger som gjør at jeg må revurdere synet mitt på verden.

Torgersen skulle gjerne sett at Oslo var mindre «segregert».

– Jeg tror ikke folk på vestkanten skjønner hvilken verden Oslo-Øst er. Det er synd man lever i bobler ved siden av hverandre. De som ikke lever i denne verdenen, kommer med håpløst naive innspill på hvordan det skal være her.