Dagsavisen.no / Kultur /

Norsk kunst skaper debatt i New York 7 kommentarer

Lene Bergs gigantportrett av Stalin ble sensurert fra fasaden til kunstskolen Cooper Union i New York. Men hendelsen har vakt opphetet debatt om ytringsfrihetens grenser i USA.

«Jeg trodde de laget en serie om berømte massemordere som har drept flere enn én millioner mennesker eller mer. Skal Cooper Union glorifisere voldtektsforbrytere også?»

Det skriver innsenderen Johnny Trang på New York Times' debattsider. Han er en av flere som reagerer med avsky på kunstverket til Lene Berg, som bare fikk henge i en knapp uke før det ble tatt ned fra fasaden uten forvarsel.

Søkk borte

Forrige lørdag var Lene Berg på vei til skolen for en omvisning sammen med kulturminister Trond Giske. Underveis fikk hun beskjed om at kunstverket var søkk vekk. Det var skolens ledelse som hadde fjernet den 173 kvadratmeter store banneren med portrett av Stalin, etter protester fra nabolaget.

– Jeg opplever det som et veldig brutalt angrep, både fysisk og mentalt. Derfor er det så viktig for meg at saken har fått et offentlig etterspill, sier Lene Berg til Dagsavisen.

Opprinnelig var det meningen at kunstverket skulle dekke fasaden på Folketeaterbygningen i Oslo, som har vært hovedkvarter for Arbeiderpartiet i en mannsalder. Men prosjektet ble resolutt stanset av Aps mektige partisekretær Martin Kolberg, som ikke hadde sans for sammenkoblingen mellom Stalin og Arbeiderpartiets høyborg.

Kolbergs armer

Like etterpå fikk Lene Berg og kurator Kristine Jærn Pilgaard en ny mulighet, da den anerkjente kunstskolen Cooper Union på East Side i New York tok kontakt.

– Jeg ble invitert til å stille ut, og portrettet kom så langt som til å bli hengt opp. Derfor virker det enda mer forstemmende enn det som hendte i Oslo, sier Lene Berg, som likevel ser komikken i det hele.

– Jeg spøkte med Trond Giske og sa at det sikkert var Martin Kolbergs lange armer som strakte seg over Atlanteren.

Klage fra ukrainere

Men bak skolens beslutning om å fjerne kunstverket sto det langt mer lokale krefter. For uten å vite det, hadde Lene Berg hengt opp et portrett av Stalin rett utenfor stuedøra til den ukrainske minoriteten i New York. 15. november skal de ukrainske beboerne i New York arrangere en stor minnemarkering. I år er det 75 år siden den store sultkatastrofen som tok livet av seks millioner mennesker i hjemlandet – og som var forårsaket av Josef Stalin. Lene Berg hadde likevel ikke ventet seg så kraftige reaksjoner.

– For meg er det helt fremmed å identifisere meg personlig med historien. Derfor hadde jeg heller ikke forestilt meg at kunstverket kunne oppfattes som en personlig fornærmelse av andre, sier Lene Berg. Hun mener likevel det er paradoksalt og betenkelig at den ukrainske minoriteten velger sensur i stedet for dialog.

Kunne dekket til

– Vi kunne for eksempel dekket til portrettet under markeringen kommende lørdag. Eller de kunne gått i demonstrasjonstog foran portrettet, sier Lene Berg.

Ifølge en offisiell uttalelse fra Cooper Union var det heller ikke innhentet tillatelse fra myndighetene til å henge opp det store banneret på fasaden. Det er en forklaring Lene Berg fester liten lit til.

– Det foreligger heller ingen formelle klager. Derimot går det en del rykter om at den virkelige årsaken er at skolen ikke vil legge seg ut med sine finansielle støttespillere, sier Lene Berg.

– Latterlig portrett

Stalinportrettet ble laget av Pablo Picasso i 1953, på bestilling fra den franske stalinisten Louis Aragon. Men kommunistpartiet syntes portrettet var respektløst utført, og det endte med at Picasso ble fordømt av sentralkomiteen.

Lene Bergs intensjon var heller ikke at portrettet skulle fungere som en idolisering av Stalin, men skulle stå som en kommentar til forholdet mellom politiske prosesser og kunstnerisk frihet i vår egen tid. Noe også tittelen antyder: «Stalin av Picasso, eller portrett av en kvinne med bart».

– Det er jo nesten et litt latterlig portrett av en diktator med helt klart feminine trekk, mener Lene Berg.

Trolig kommer bildet aldri tilbake på fasaden av Cooper Union. I stedet gleder Lene Berg seg over at kunstverket lever sitt eget liv i debatter og blogger på nettet. Cooper Union har også tatt initiativ til arrangere en paneldebatt om ytringsfrihetens grenser.

– Det er oppløftende å registrere at det er mange som støtter prosjektet mitt, og som kommer med nye innfallsvinkler jeg selv aldri hadde tenkt på, sier Lene Berg.