Dagsavisen.no / Kultur /
Ære være Høstutstillingen
Skandalene og de store nyhetene er fraværende idet Høstutstillingen åpner for 121. gang.
Kunstduft og to priser
Søt honning kilte i nesa da Høstutstillingen i går lettet på sløret. Av 4.289 søkere har 108 kunstnere sluppet inn, og to av dem fikk kunstpriser. Det vanker flere priser på åpningen i morgen.
UTSTILLING
Høstutstillingen 2008
Kunstnernes Hus fra 6. September
Det å gå på pressevisning på Høstutstillingen er omtrent som å ha et slags déjà vu. Man tusler inn dørene opp til overlyssalene oppe i andre etasje, bare for å møte på – nesten – de samme anmelderne og pressefolkene som en møter hver høst på Kunstnernes Hus. De fleste nikker gjenkjennende til hverandre, mens vi kan benke oss med kaffekoppen og utstillingskatalogen pent side om side, som i tidligere år. NRK er på plass, det samme er TVNorge. Presseoppbudet er hinsides hva man opplever på andre utstillinger. Mens man sitter der med kaffekoppen, er det til å undres over hvordan Høstutstillingen skaper dette oppbudet, som den noe utdaterte levningen den gjerne regnes som blant de med peiling. Ikke forventer vi de store skandalene, eller de helt store nyhetene, for DET er det lenge siden Høstutstillingen har maktet å frambringe. Nei, de som er inne i gamet vet vel snarere at vi kan forvente oss en salig samling av yngre kunstnere på vei inn i, eller nettopp nyutdannet fra, landets kunstinstitusjoner, rariteter fra hobbykunstnere som har hatt et gyllent øyeblikk, og enkelte bidrag fra etablerte kunstnere som av en eller annen grunn har sendt inn til juryering. Same procedure as last year.
Mindre politisk
Vel, nesten som i fjor. Fjorårets Høstutstilling var preget av en sterk politisk tendens. I år går derimot retningen mot en mindre politisk preget utstilling, hvor ironien er så å si fraværende. Juryen beskriver tendensen som en motbevegelse mot teoretiseringen av kunsten som har foregått de siste tiårene. Tegning er i vinden mer enn på lenge, og blant dem som er verdt å merke seg her er Marit Victoria Wulff Andreassens magiske «Gjennom skogen», hvor hun viser en særegen stemme. Det samme gjelder for Johannes Høie, som har et apokalyptisk bidrag på fondveggen i trappen opp til overlyssalene.
Maleriet står også sterkt i årets utstilling uten at det er noen spesiell som utmerker seg. I en klasse for seg selv stiller imidlertid den gigantiske installasjonen med graffiti, tagging og overdimensjonerte legomenn som er et kollektivt kunstprosjekt med hele ti bidragsytere i andre etasje. Her møtes street art og galleri i et herlig kræsj iblandet infantilske elementer.
Sterkest av alle medier i år står imidlertid videomediet. Og det såpass at Tommy Olsson, av alle, er hyret inn for å skrive om video i Høstutstillingens katalog. Olsson er kjent som en kunstens bad boy fra Morgenbladet, hvor han anmelder kunst. Høstutstillingen har sågar valgt å sitere Olssons kommentar over Høstutstillingen i fjor hvor han raljerte over utstillingen som «En helt igjennom råtten og motbydelig bagatellisering av kunsten». Ikke overraskende slakter Olsson videomediet i sin tekst. Å erklære videoen for død er vel like uhensiktsmessig som å gravlegge maleriet eller Høstutstillingen som institusjon, så jeg vil heller trekke fram Ulf Kristiansens animasjon over kunst og porno og Monja Wiiks gjennomarbeidede «Jolene», hvor hun intervjuer ulike amerikanere om deres bilde av den mytologiserte Jolene (Dolly Parton) som bidrag klart verdt å få med seg.
Å være eller ikke være
Å diskutere et være eller ikke være for Høstutstillingen ser ut til å være en fåfengt vindmøllekamp som en like godt kan legge til side. Idet Høstutstillingen går inn i sitt 121. år, tror jeg vi lett kan slå fast at den kommer til å overleve de neste 80 også. Sirkuset Høstutstillingen kan og bør ikke sidestilles med andre typer utstillinger i museene og galleriene – og kanskje bør de som jobber med den mer etablerte kunsten heller godta utstillingen med et skuldertrekk og si at det er plass til den og, som en egen demokratisk greie hvor menigmann og media for en stakket stund vender interessen mot det visuelle kunstfeltet.
Hvem vet, kanskje noen skulle ramle til å gå på flere utstillinger etter å ha tråkket over den lave dørstokken i Høstutstillingen, eller enda bedre – hvem vet om noen kunne makte å skape lignende medieoppbud om en seriøs utstilling?
6
