Kultur

Evig ung – endelig fri

Jeg liker Norge. Kanskje jeg skal flytte hit når jeg blir pensjonist? undrer Thurston Moore, gitarist og frontfigur i ett av rockens mest innflytelsesrike band, Sonic Youth. Sonic Youth var toppnavn på Øya-festivalen i går. Foto: Anniken Mohr

– Hvis jeg kunne, hadde jeg gitt ut en plate i uka, sier Thurston Moore. Som eneste avis møtte Dagsavisen Sonic Youth-gitaristen foran hans to konserter på Øya i går kveld.

Her er anmeldelsen av konserten i går: Støyende hitparade

Sonic Youth er ett av rockens virkelig stilskapende band, og banet vei for alternativrock-bevegelsen som i dag har resultert i for eksempel Øya-festivalen. Etter snart tre tiår på eggen mellom rock og avant garde er både Sonic Youth og Thurston Moore (nettopp fylt 50) vitale som aldri før.

I natt spilte Thurston Moore på Rockefeller med blant andre Paal Nilssen-Love i improv-gruppa Original Silence, etter å ha spilt på Øyas hovedscene med Sonic Youth.

– Det er noe helt annet å spille med Original Silence. Der får jeg gå inn i fri improvisasjons-modus, og det liker jeg. Stedet vi skal spille på i kveld er en klubb, ikke sant? Jeg har ikke vært der før. Jeg bryr meg ikke så mye om hvor stor scene jeg står på. Størrelsen er ikke viktig, sier Thurston Moore, når Dagsavisen møter ham bak scenen på Øya-festivalen.

Dropper Universal

Sonic Youth spilte på Øya også i 2005, da gjorde Thurston Moore dessuten en legendarisk gjesteopptreden med norske The Thing, og spilte med et annet av sine utallige sideprosjekt Diskaholics Anonymous. Disse og Original Silence gis ut på den norske labelen Smalltown Supersound, drevet av Joachim Haugland, hvor Moore har gitt ut en rekke plater.

– Smalltown Supersound er et virkelig bra plateselskap. Joachim har en genuint god musikalsk teft, og jeg fortsette å jobbe med ham, sier Moore. Han vil imidlertid ikke fortsette å jobbe med multinasjonale Universal, som har gitt ut de siste Sonic Youth-platene.

– De siste fem platene våre har i grunnen vært et ork, for vi var under kontrakt med et selskap som ikke egentlig brydde seg om oss. Nå er kontrakten fullført, og framtiden er fri for Sonic Youth. Det føles godt. Når vi kommer hjem etter turneen, skal vi lage en ny plate: ”The Eternal”. Låtmaterialet er allerede klart, forteller Moore.

– Vi skal gi ut plata til våren, på Domino Records.

– Det fins ikke lenger noen grunner til å inngå kontrakt med et multinasjonalt plateselska. Tjenestene de tilbyr er ikke lenger nødvendige – med mindre du selger millionvis av plater og trenger trygghet.

Thurston Moore og Sonic Youth liker nemlig best å operere utenfor major label-systemets krav til den årlige plate-turne-plate-syklusen. Han gir ut en jevn strøm av musikk, med fjorårets soloplate ”Trees Outside The Academy” som det mest forseggjorte.

– Der skrev jeg låter, og spilte hovedsakelig akustisk. Det føltes bra å kunne sette sammen en plate uten at alt skulle gjennom demokratiske vedtak. Ikke at demokrati nødvendigvis er kjedelig. Men det gamle hardcore-bandet til Steve Shelley (Sonic Youth-trommis), The Crusifucks, hadde en låt som het ”Democracy Spawns Bad Taste”, humrer Thurston Moore .

– De hadde også en låt som het ”Hinckley Had A Vision” – Hinkley var mannen som prøvde å skyte Reagan. En annen av låtene deres het ”Cops For Fertilizer”, sier Moore og ler igjen, før han kommer tilbake til temaet:

– Så jeg kommer til å lage en ny, lignende soloplate så snart jeg er ferdig med Sonic Youth-albumet. Jeg lager mange plater, for det meste med improvisert musikk. Å lage plater er egentlig det eneste jeg vil gjøre i livet. Jeg lager mye greier hele tiden, særlig improvisert støy. Jeg må legge bånd på meg selv, jeg ville gitt ut en plate i uka om jeg kunne. Jazz-folkene på 50- og 60-tallet ga ut tre-fire album i året. Miles Davis lagde tre plater i året. Jeg vil overgå det, sier Thurston Moore.

– Jeg får mange forespørsler om å være med på samleplater. Da kan jeg sette meg ned og lage seks spor som jeg sender til seks forskjellige – det blir seks plater på en ettermiddag, forklarer Thurston Moore fornøyd.

– Men jeg forventer ikke at alle skal kjøpe alt. Kanskje jeg bare skulle sette opp en live internett-stream og spille hele tiden?

Norgesvenn

Moore bekrefter at det var bandet selv som spurte om å få spille på Øya-festivalen i år igjen.

– Hvorfor? Fordi jeg liker Norge! Når jeg blir pensjonist, skal jeg flytte hit. Kanskje til Trondheim, der er det en bra black metal-scene. Dessverre fikk jeg aldri besøkt den platebutikken, hva het den – ”helvit”? Sier Thurston Moore, og strever med riktig uttale av Helvete: Det legendariske møtestedet for den tidlige norske black metal-scenen, som lå i Gamlebyen bare to minutter unna ruinparken der Øya-festivalen nå finner sted.

– Jeg var på festivalen i går og så Mayhem. Fantastisk bra. De har alltid vært ett av mine favorittband. Jeg liker norsk black metal fordi de ikke prøver å utgi seg for å være musikk. Dermed er norsk black metal kanskje den eneste sanne sjangeren. Datteren min er oppfostret på Satyricon, sier Thurston Moore.

– Men hun foretrekker de tidlige platene.

I sommer er Sonic Youth gjenstand for en omfattende kunstutstilling som nylig har åpnet i Paris og skal vises i flere større europeiske byer det kommende året. Utstillingen ”Sonic Youth: Sensational Fix” viser bandets samarbeider med billed- og videokunstnere, filmskapere og designere. Et prosjekt som befester Sonic Youths plass blant rockens mest innflytelsesrike band.

– Kuratoren er en gammel venn av oss, og ideen hans var å vise Sonic Youths forhold til kunstverdenen og vår plass i kunsten. Akkurat hva utstillingen sier om vår posisjon er vanskelig for meg å si. Men jeg føler meg ikke som noen ”betydelig kunster”. Jeg føler meg alltid som om jeg nettopp har begynt, sier Thurston Moore.