Dagsavisen.no / Kultur /

Skjønn i bevegelse

Sex selger. Nå også på opphørssalg.

Det er når salgskurvene impotent peker nedover, salgssjefene smiler svett og panikken brer seg at det er viktig å hyle så høyt man bare kan: Sex! Det kan i hvert fall virke sånn på sliterne Dagbladet og Storåsfestivalen som klamrer seg fast til sex som kommersiell redningsplanke.

– Jeg tror at sex er kommet for å bli, ironiserte den amerikanske komikeren Gaucho Marx en gang på 30-tallet. Det tror jeg han har rett i. Det er godt. Det er viktig. Og det er i hvert fall til en viss grad meningen med livet. Derfor er det også verdens mest åpenbare knapp å trykke på hvis du virkelig hysterisk er i beit for oppmerksomhet. Det er så uimotståelig enkelt. Derfor tyr en festival som ikke har gode nok artister til å selge billetter til sexshow levert av lubne ekshibisjonister fra Bærum. Og en avis hvis opplag stuper til førstesider som «Norske jenter stripper for sprit» og «Nordmenn elsker heftig feriesex».

Det aller siste man vil være, er prippen. Smak på det ordet, det er ikke godt. Alt er jo lov? Heldigvis har vi lokalavisredaktører til å være pripne for oss, til å ta den kjedelige jobben det er å lede an og si huffameg. Slik ansvarlig redaktør Håkon Borud i Tønsbergs Blad gjorde sist uke.

Når Slottsfjellfestivalen i redaktørens døsige sommerby hadde leid inn tre eksotiske dansere til å sprite opp miksen litt, var det nok for Borud: «Vi snakker tross alt om en musikkfestival. Miss Prrrrr og Miss Intoxica hører neppe hjemme i den settingen.» Han låter litt som en herre med hatt, men han har helt rett. Sex hører ikke hjemme over alt. Hele tida.

Nå er Slottsfjellfestivalens ønske om å være litt vill og gæren ufarlig og bare søtt målt opp mot Storåsfestivalen i Sør-Trøndelag. For mens Tønsberg-festivalen er apolitisk og ganske så profilløs uten annen ambisjon enn å gi folk underholdning, har trønderne markert seg som en progressiv fest i skogen. En annerledes festival. En festival som Framtiden i våre hender klapper for og samarbeider med. En festival som sier nei til Coca-Cola. Men brusprodusenten er jo en ærverdig kulturinstitusjon målt mot den pornoindustrien festivalsjef Sveinung Sundli inviterer til gards i skikkelsen til pornoskuespiller Caroline Andersen. Jenta som lover «skitne overraskelser». Til de som løser billett.

Skitne overraskelser leveres stadig oftere også på Dagbladets salgsplakat. «Nordmenn elsker heftig feriesex» er kanskje pikant, men det blir mest dumt når avisen tre dager etter slår fast det omvendte – at «Feriestress gir dårlig sex», og deretter lar Sputnik hylle viagraen med sitattittelen «– Blir stiv som en 20-åring». Det er så man må stikke ut sitt indre øye. Jeg unner Sputnik all glede i verden, men må Dagbladet gi meg bilder i hodet av det? «Den har svær virkning», sier artisten om sin venn viagraen til avisen. Hø, hø. Mulig det, men jeg tviler på om virkningen er like svær på interessen for Dagbladets journalistikk.

I sommer er det VG som har vært klovnen i mediesirkuset etter at de lot seg lure til å slå opp at eimen av rakfisk hadde utløst drapsalarm. At en avis blir svindlet og lurt, er en ærlig sak. Pinlig, men likevel noe et oppegående avislesende publikum kan forstå og tilgi. Det har ingen langsiktig effekt. Verre er det å akseptere at medier holdnings- og hemningsløst bruker de simpleste triksene for å lokke oss til seg.

De tisser i buksa for å holde varmen, Dagbladet og Storåsfestivalen. Gleden er kortvarig. Derimot varer assosiasjonene publikum får til de to kulturinstitusjonene evig. Og spør man dem som ga grønt lys til det såkalte «sexstuntet» på Quartfestivalen i 2004, der et par knullet på scenen foran noen tusen tilskuere, om de angrer, så gjør de nok det.

Fire år etter var festivalen nemlig gått ut av tida, til tross for en presseoppmerksomhet uten sidestykke. Årsakene var mange til at Quarten gikk konk, men «Fuck for forest» markerte likevel begynnelsen på slutten for et stolt stykke norsk kulturhistorie. Det var året bajaseriet tok over. Året da musikken kom ut av fokus.

Det var ikke lurt. For i kampen om oppmerksomheten er det ikke sånn at all PR er god PR. Den må også være i takt med tidsånden skal den brukes konstruktivt. Storåsfestivalens paniske pornotriks er i utakt. Det samme er Dagbladets sexforsider. Summer of Love handler ikke lenger om frilynthet, fri sex og hålligång, men som Dagens Næringslivs trendbilag fortalte oss i går, om ekteskap og foreldreskap.

Dette er ikke tida for å knytte navn og rykte til Sputniks erigerte lem eller jentunger som gjør karriere av å sette seg på flasker.