Dagsavisen.no / Kultur /

Sjefen over alle sjefer

Natta tilhører Bruce og gjengen hans.

KARAKTER 6

Bruce Springsteen & the E-Street Band

Valle Hovin

Det er ikke akkurat en varm og lummer sommerkveld på Valle Hovin. Ikke en sånn romantisk juliaften velegnet for billøp i gatene og flørting med damene, som Bruce Springsteen har sunget om så mange ganger. I stedet for varm asfalt, lukter det av lavtrykk og fuktige sølepytter på den store idrettsarenaen. Den sure, høstlige stemningen tilsier dessuten at hengivne tilhengere av Springsteen burde velge å kle seg som sjefen selv gjør i videoen til hustrige «Streets Of Philadelphia», heller enn i den klassiske Bruce-uniformen med singlet og skinnjakke.

Likevel, når Nils Lofgren, den lutryggede luringen Steven Van Zandt og gigantiske Clarence Clemons (hånd i hånd med Springsteen selv) kommer inn på scenen til lyden av nostalgisk tivolimusikk, kan man lett drømme seg vekk til Ashbury Park en het sommerkveld. Og når bandet setter i gang med «Two Hearts», er det med en så voldsom intensitet at man skulle tro det var avslutningslåta de hadde gitt seg i kast med.

Allsang fra start

Selv om Springsteen er kjent for å levere det ypperste show fra scenekanten, og særlig når hele E-Street-gjengen er samlet, er det jo alltid en viss fare for at en sjelden nedtur skal komme nettopp den kveld du er til stede. Og til tross panegyriske omtaler av helgens konserter i Sverige, vet vi jo alle at det går an å ha en kjip dag på jobb.

Men når gjengen fyrer løs «Radio Nowhere» uten et sekunds pause, annet en Springsteens karakteristiske snøftende opptelling («Ohn-thwo-thmp-fouh!»), skjønner hele Valle Hovin at bandet tar kvelden på alvor: Clemons massive saksofonsolo runger over sletta, Bruce flørter med blikket, oppmuntrer Steve Van Zandt til å trøkke til på gitaren og slipper løs Soozie Tyrell og hennes feiende flotte felespill.

Allerede etter femte låt er allsangen løs, når Bruce strekker mikrofonen ut mot folkemengden under «Hungry Heart», og så fortsetter publikumsfrieriet: «Det er gøy å være her igjen», stotrer en smilende Bruce på norsk og tar imot låtønsker som folk helt framme ved scenen har skrevet på plakater. Han sanker favnen full, både av klassikere og mer obskure låtønsker. Det ligger an til å bli en fantastisk kveld, og den har bare akkurat begynt.

Været og sånt

Etter høyinspirerte versjoner av låter som «Cadillac Ranch», «The River», «Atlantic City», og «Prove It All Night», dekkes sceneveggen av hvite skyer som sprekker for en blå himmel under «The Promised Land». Og selvfølgelig, da låten går mot slutten, begynner de grå skyene også å sprekke bak scenen. Det er selvfølgelig kjedelig å snakke om været, men akkurat slike øyeblikk spiller faktisk en rolle når man er på skikkelig stadionkonsert. Man føler liksom at man er der man skal være, at det kanskje til og med har en slags betydning at 40.000 mennesker er samlet der foran scenen.

Men på scenen dveles det ikke ved livets trivialiteter. Bandet på scenen tar knapt pustepauser mellom låtene, og drar med pianotangentene i gang en intens versjon av «Because The Night» – komplett med en vanvittig gitarsolo fra en Lofgren i full kunstløpspiruett. Et stort øyeblikk!

Så strekkes «Mary’s Place» ut med allsang, hender i været. Den ufattelig spreke 58-åringen Springsteen står mer ute blant folk enn på scenen. På storskjermen kan vi skimte frelste blikk – fra gamle som unge som strekker ut hendene mot sin helt. Alle får holde litt i hånda til sjarmør-Bruce, og han passer på å dele ut kyss til både mødre og døtre. Eldgamle triks selvfølgelig, men nok en gang: Det er sånn det skal være på ordentlig stadionkonsert!

I løpet av den nærmere tre timer lange konserter får vi også med flere gamle favorittlåter, som «Racing In The Streets», «Badlands» og «Born To Run». Det er en stor begivenhet å oppleve Bruce Springsteen og hans E-Street Band. Bruce både ser og høres uforskammet bra ut, bandet låter uhyre tight uten å føles rutinepreget, og publikum får servert en fint balansert blanding av gamle klassikere og nyere materiale.

Natta, den tilhører Bruce og gjengen hans. I alle fall gjorde den det på Valle Hovin i går kveld.

Og i kveld er det ny konsert.