Dagsavisen.no / Kultur /

– Avglorifiser ytringsfriheten!

Dag Solstad langer ut mot ytringsfriheten generelt og Per Edgar Kokkvold og Lars Gule spesielt. Ytringsforkjemperne er skuffet, men ikke overrasket.

Dag Solstads essay «Om ytringsfriheten» innleder det nyeste nummeret av tidsskriftet Samtiden. I går kveld leste forfatteren det høyt for en mer enn fullsatt storsal på Litteraturhuset, et velvillig humrende publikum av forfattere, forlagsfolk og solstadfans.

– Ytringsfrihetens ødeleggende kraft viser seg først og fremst når ytringsfriheten blir dyrket som hellig idé i Norge, og i Vesten for øvrig. Da kan jeg ikke annet enn å protestere, leste Solstad fra talerstolen.

Han føler seg «ufri, ja åndelig kneblet» i det offentlige rom, og protesterer mot at ytringsfriheten er «umistelig». Ifølge Solstad bør ytringsfriheten angripes for å «skjelne mellom stort og smått».

– Sjølgod Kokkvold

Solstad foretrekker, skriver han, å være i sitt bibliotek framfor å være ute blant folk. De langt fleste betydningsfulle bøker er blitt til i tider og på steder uten ytringsfrihet, men likevel klart seg, argumenterer han. Solstad vil derfor lage et skille mellom trykkefrihet – som er nødvendig – og ytringsfrihet, som ikke er det.

I artikkelen bruker han en TV-debatt om Muhammed-karikaturene som fremste eksempel på at ytringsfriheten er blitt et «surrealistisk» ideal som framstilles som viktigere enn alt annet. Om en av de viktigste debattantene, Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgar Kokkvold, skriver han:

«(Kokkvold) forsvarer det ene svineriet etter det andre. Og med den sjølgodheten! Utstyrt med Voltaire-mantraet sitt. Det høres fint ut, men hvordan fungerer det i praksis? Når har Kokkvold grepet sitt åndelige sverd og kastet seg inn i striden, i sin innbilte kamp på liv og død, for noe det virkelig var verdt å støtte? Kanskje i sin kamp for Se og Hør».

– er truet

Per Edgar Kokkvold tar Solstads personangrep med fatning:

– Jeg er tilhenger av ytringsfriheten, og gleder meg alltid over friske ytringer. Det er meg knekkende likegyldig hva han skriver om min person. Jeg framstilles som en varm forsvarer av Se og Hør, men er nok en av dem som har felt Se og Hør flest ganger, i sak etter sak i Pressens Faglige Utvalg.

Angrepet på ytringsfriheten som prinsipp, syns imidlertid Kokkvold er tyngre å svelge:

– Den er ingen selvfølgelighet, er ikke umistelig. Retten til å kunne si hva man vil, også det andre ikke liker å høre, står over alt. Om Solstad kom seg ut av biblioteket sitt, ville han se at ytringsfriheten faktisk er utfordret, også i Europa.

– Er du overrasket over Solstads standpunkt?

– Ja og nei. Ytringsfrihet er en demokratisk idé, og rettsstaten har jo Solstad tidligere vist at han ikke har noen respekt for, med sin politiske bakgrunn.

– Essayet kan leses som mediekritikk?

– Jeg har også deprimerende stunder innimellom når jeg ser hva mediene prioriterer. Noen burde nok ta tyngre på samfunnsansvaret sitt. Og mediekritikk er viktig – noen må overvåke overvåkerne. Men jeg er ikke imponert over Solstads bidrag. Ikke i det hele tatt.

– AKP-standpunkt

Også Human-Etisk Forbunds tidligere leder og nåværende forsker på flerkultur, Lars Gule, får gjennomgå av Solstad for sin TV-opptreden i nevnte debattprogram. Gule er skuffet over det han mener er et «substansløst» essay:

– Solstad presenterer ingen argument for eller mot ytringsfriheten i teksten, han bare beskriver følelsene sine, kombinert med personangrep på Kokkvold og meg. Det mest konkrete han sier, er at vi er «sjølgode» og bruker «feite honnørord. Det er ikke argumenter, men emosjonelle, følelsesmessige, synspunkter: «dette liker jeg ikke».

Direkte overrasket er imidlertid ikke Gule, sin skuffelse til tross:

– I et annet nytt solstadessay, om Ibsens «Brand», erklærer forfatteren at han atter er kommunist. Dersom kommunismen Solstad er i ferd med å gjenoppdage er den samme stalinismen som AKP sto for i sin tid, er ikke hans angrep på ytringsfriheten så rart. Men om det er AKP-posisjoner fra 35 år siden Solstad har vendt tilbake til, er det trist, for det viser at han intet har lært.