Dagsavisen.no / Kultur /
Vag og lovløs i N.Y.
Jodie Foster plaffer ned kriminelt avskum som lovløs hevner i New York.
- Regi: Neil Jordan
- Land: USA
- År: 2007
Espen Svenningsen Rambøl
Av alle som skulle ta over mantelen som selvtektsikon etter Charles Bronson må Jodie Foster sies å være en av de aller minst sannsynlige kandidatene. Men her er hun, mens hun plaffer ned kriminelt avskum som lovløs hevner i New York.
Hevnmotiv
Radioprateren Erica Bain (Jodie Foster) planlegger lykkelig sitt giftermål med forloveden David (Naveen Andrews) da de begge blir brutalt angrepet av en gjeng i Central Park. David dør av skadene, mens Erica våkner til live tre uker senere på sykehuset. Forslått, fortvilet og fylt av målløst raseri.
Hun kjøper seg et håndvåpen på det svarte markedet, først som et slags forsvar for å kunne våge seg ut i storbyen igjen – deretter som et redskap for å skape litt rettferdighet i en urettferdig verden. Hennes første selvtektsdrap er mer resultat av selvforsvar og panikk enn kalkulerte handlinger, men snart drar Erica ut i New York-natten på jakt etter forbrytere å henrette.
At hun innleder et romantisk vennskap med politidetektiven (Terrence Howard) som er satt til å etterforske bølgen av drap i byen – vel, det er bare en av alt for mange tilfeldigheter denne forutsigbare thrilleren er bygget på.
Dyr B-film
Med disse navnene på rollelista sier det seg selv at «The Brave One» er veldig velspilt, og scenene mellom Foster og Howard er blant filmens beste. Foster har som forventet noen helt fantastiske øyeblikk, men hun er fortsatt fanget i en historie som ikke på langt nær når hennes høyder.
Dette er en type film vi kunne ha forventet fra en Tony Scott, kanskje – men «The Brave One« er faktisk regissert av den irske Oscar-vinneren Neil Jordan, som ser ut til å tro at han har laget en ny «Taxi Driver». Ikke akkurat, selv om tanken på Foster som en moderne Travis Bickle er kuriøs i seg selv.
Dette er en mer nyansert og moralsk kompleks film enn den over 30 år gamle Bronson-thrilleren «Death Wish», men likhetene mellom dem er langt flere enn forskjellene. «The Brave One» føles på godt og vondt som en påkostet B-film. Høvelig engasjerende, velspilt og velregissert, men i hovedak en exploitationfilm.





