Dagsavisen.no / Kultur /

Modig arkitektur

Gary Bates vil rive ned Norges gode rykte som designnasjon og bygge oss opp igjen fra bunnen av med utstillingen «Culture of Risk»

– Nevn skandinavisk design, og folk over hele verden tenker umiddelbart på rene linjer, klarhet og enkelthet. At vi har et godt rykte kan man se ved å se på interessen for denne triennalen, som blir dekket av internasjonal presse fra en rekke land, inkludert de store design og arkitekturpublikasjonene. Innenfor arkitektur er imidlertid det premisset helt feil, Norge har aldri vært et foregangsland, sier Bates.

Den amerikanskfødte arkitekten har bodd her i åtte år, og har for lengst begynt å si «vi», i stedet for «dere». Til daglig jobber han i arkitektfirmaet Space Group, og nylig var han juryformann for konkurransen om å designe den nye Holmenkollbakken. Nå har han kurert triennalen Culture of risk, som åpner på DogA i dag. Det handler om å våge, noe han mener nordmenn i utgangspunktet er gode til.

Nok nasjonalromantikk

– Nordmenn har begitt seg ut på de farligste nordpolekspedisjonene, og vist enorme evne til innovasjon innen for eksempel oljeindustrien. Men de store, nyskapende bølgene innen arkitektur som har fart over verden, har i beste fall nådd Norge som ørsmå krusninger. Vi har holdt oss til nasjonalromantikk, ispedd elementer av dansk modernisme, det trenger vi å frigjøre oss fra.

– Hvordan kan denne utstilingen hjelpe?

– Målet er å undersøke om risiko kan virke som en drivkraft for nye, gode ideer, og å vise de enorme mulighetene som ikke er realisert her i landet. Se på bygningsindustrien, den er en av Norges største industrier, kun slått av oljebransjen. På tross av enorme ressurser, viser en fersk undersøkelse at det likevel satses svært lite på forskning og innovasjon.

Han karakteriserer det norske sosialdemokratiet som både den største forutsetningen og hindringen for nyskapning.

– Det at vi har det tilnærmet perfekt, kan bidra til å motstå endringer og manifestere forutsigbarhet. På den andre siden kan vi benytte den åpenheten som er skapt av nettopp vår stabilitet til å skape rom for nyskapende tankevirksomhet.

Vil skape en ny gramatikk

Gjennom lys, bilder, modeller, tekst og lyd, viser utstillingen hvorfor Rådhuset kan kalles et urbant monster og et «glemt paradigme for norsk samtidslitteratur», eller hvordan en gruppe spanske arkitekter ser på «norskeinvasjonen» på Costa Del Sol? Flere arkitektfirmaer har også blitt utfordret til å tenke helt nye og store tanker, som for eksempel hva ville skjedd om Norge brukte hele oljefondet på å redusere verdens CO2-utslipp. De tankene inviteres vi til å ta del i, for Bates understreker at utstilling er beregnet på et bredt publikum, snarere enn arkitektene selv.

– All arkitektur angår jo det allmenne publikum. Det både de og vi trenger er et felles språk, en gramatikk for å snakke om arkitektur på. I dag stopper den offentlige diskusjonen om arkitektur gjerne på stygt-pent-nivå.