Dagsavisen.no / Kultur /
– Hva tenker du om Kari Breirems bok?
– Hva tenker du om Kari Breirems bok?
– Tror du dette er en viktig bok?
– Er pressen blitt redd for å grave i vanskelig saker? Blir Tønne-saken brukt som et skjold av alle som ikke ønsker kritisk journalistikk?
Nils E. Øy
generalsekretær i Norsk Redaktørforening:
– Flere har hevdet det samme som Breirem. Jeg synes den gjennomgangen vi fikk den gangen av Dagbladets behandling av saken var grei nok og den ga oss en påminnelse om hvor dramatiske konsekvensene kan bli. Ellers er det vanskelig å diskutere denne saken nå så lang tid etter.
– At Tønne-saken blir brukt som et skjold av andre mot pågående presse tror jeg ikke er til å unngå.
– Når en sak får så dramatiske utfall som Tønne-saken fikk, vil pressen alltid kvie seg for å grave, da lar man det heller ligge. Det tror jeg neppe Breirems bok vil kunne endre på.
Jens Ulltveit-Moe
Skipsreder
– Nå har jeg ikke lest boken. Men Breirem var part i saken og derfor er ikke hennes påstander spesielt oppsiktsvekkende. Det var jo hun som utløste det hele og det har sikkert vært en tung bør å sitte med et slikt ansvar.
– Jeg tror neppe boken vil få særlig betydning, ikke minst fordi Breirems sentrale rolle i saken bidrar til å svekke den.
– Det er klart andre vil bruke en slik sak som skjold. Men at for eksempel prinsesse Märtha sammenlignet seg med Tønne er ikke bare å skyte over mål, men også å sikte på helt feil skive. Slik jeg forstår har pressen referert rimelig presist alt hun har sagt, mens når det gjaldt Tønne-saken snakker vi en helt annen skala, en komplisert og kompleks sak med et veldig tragisk utfall.
Per Edgar Kokkvold
Generalsekretær i Norsk Presseforbund
– Akkurat som oss, pressens talsmenn, var heller ikke Kari Breirem en helt uavhengig observatør i denne saken. Men pressen kan ikke kan klandres for at en person tar sitt egent liv, det har jeg reagert sterkt på hele tiden. Pressens fremste oppgave er å avdekke kritikkverdige forhold, og den kan ikke slutte med det selv om det kan ramme enkeltpersoner hardt. Og de forhold som Dagbladet avdekket i Tønne-saken hadde helt klart interesse i det offentlige rom, det er det ingen tvil om. Men pressen har også hatt mye å lære av Tønne-saken, hvilke metoder man bruker og hva slags oppslag man lager i kampen om nyhetene.
– I dag blir Tønne-saken brukt som et skjold og det har ført til at noen saker som i høyeste grad burde vært omtalt aldri er blitt det. Men det har også hindret publisering av saker som ikke har noe i det offentlige rom å gjøre. Sånn sett har pressens selvkritikk vært veldig nyttig.
