Dagsavisen.no / Kultur /

Facebook forandrer folkesjela

De tause og innesluttede nordmenns tid er forbi. Sosiale nettverk eksploderer på internett, og kan være i ferd med å oppdra en ny generasjon mer utadvendte og selvsikre nordmenn, tror norsk medieforsker.

Populariteten av det sosiale nettverksstedet Facebook har på kort tid eksplodert. Nylig gikk Facebook opp på fjerdeplass på listen over de mest besøkte nettstedene blant norske brukere, ifølge statistikk fra Alexa. Dermed er Facebook mer populært i Norge enn store nettsteder som YouTube, Yahoo! og VG Nett.

Dette har fått Datatilsynet til å advare mot farene ved å gi fra seg for detaljert personlig informasjon på nettet. Men utbredelsen av sosiale nettverk har også en annen og mer gledelig funksjon: Nettverkene bidrar til å gjøre norske ungdommer mer utadvendte, og gir dem større selvsikkerhet.

Det mener i alle fall den norske medieforskeren Marika Lüders, som har undersøkt norske ungdommers bruk av alt fra lynmeldinger (chattetjenester) til sosiale nettverk på internett.

Tryggere på nett

– Ungdommene sier rett ut at de har blitt mer utadvendte og fått større selvsikkerhet av å uttrykke seg gjennom slike medier. For dem som i utgangspunktet er sjenerte og innesluttede, kan det kjennes tryggere å uttrykke seg i slike sammenhenger, hvor de har større kontroll over hvordan de vil framstå, forklarer Lüders.

Hun peker på at når man lager seg en profil på et nettsted som Facebook, velger man selv i stor grad hvordan man vil framstå – noe man ikke alltid kan kontrollere så lett i skolegården eller andre steder i det virkelige liv. Samtidig er det ikke slik at det virtuelle livet er frikoblet fra det virkelige. Ungdommene bruker internett mest for å kommunisere med sine venner fra hverdagslivet, ikke for å finne nye venner eller leke med identiteter.

– Det å dele på nettet fungerer motiverende. Ungdommene blir inspirerte av at de får tilbakemeldinger på bilder de har lagt ut, tekster de skriver og så videre.

Deler mer

I mediene har det vært mange oppslag om hvordan sosiale nettsteder blir brukt til mobbing. Også blant ungdommene Lüders har fulgt er det mange som har mottatt negative kommentarer og drittslenging på nettsidene.

– Men de negative kommentarene blir oppveid av alle de positive. De sosiale nettstedene blir en måte å konstruere og ta vare på gode minner, og dokumentere sitt eget liv. Utbredelsen av digitalkamera fører til at folk tar flere bilder og deler dem med andre, og alle disse uttrykkene er ting som får en ekstra betydning når de blir delt.

– Kan man si at Facebook forandrer folkesjela?

– Det er noe i det, ja. Det å dele personlige uttrykk er i ferd med å bli en mer naturlig ting.

Lüders har skrevet et av bidragene i boka «Personlige medier. Livet mellom skjermene». Tittelen viser til et skifte i medieforskningen, som tidligere har vært mest fokusert på massemedier, såkalt «en-til-mange-kommunikasjon». Nå er forskerne mer interesserte i hvordan brukerne av de nye digitale mediene kommuniserer med venner og kjente i mindre grupper. Flere av de andre bidragene til boka peker i samme retning: Digitale medier blir en stadig viktigere del av hverdagslivet, og hverdagslivet blir en stadig viktigere del av de digitale mediene.

Digital dannelse

– Men hva med farene som det advares mot, for eksempel ved å legge ut bilder som man kanskje ikke ønsker at alle skal se?

– Ungdommene jeg har intervjuet virker svært reflekterte over dette, og selv dem som er veldig åpne har tenkt over hva de ikke vil at andre skal få tilgang til. Samtidig er det vanskelig for mange å vurdere farene, sier Lüders.

Hun peker imidlertid på at de som er unge i dag har vokst opp med en slags digital dannelse, og har allerede blitt tutet ørene fulle av advarsler om farene ved å legge ut materiale om seg selv på nettet.

– Her er ikke noe fasitsvar, men det er selvsagt viktig å vurdere ens egne handlinger og uttrykk. Internett gjør det mulig å presentere en slags glansbildeversjon av seg selv, og det er en mulighet man kanskje bør benytte seg av. Legg ut noen bilder fra fjellturer også, ikke bare festbilder, foreslår medieforskeren.