Dagsavisen.no / Kultur /
Hombres med ambisjoner
TV-SERIE«Hombres»TVNorge søndager
Nordiske fjernsynskanalers satsing på egenprodusert drama har gitt flere vellykkede eksempler på både innovativ TV-produksjon og nytenkende manusarbeid. «Hombres» på TVNorge viser ambisjoner om det samme men halter i gjennomføringen.
30 millioner euro ligger åpent på svensk konto i en halv time som et ledd i en hvitvaskingsaffære og disse millionene skal en sammensatt gruppe av halvkriminelle og fondsmeklere slå kloa i. Dette er bakgrunnen for dramaserien «Hombres» produsert av svenske Kanal 5 i samarbeid med TVNorge og med norske og svenske skuespillere i de bærende rollene.
Christian Skolmen har den sentrale rollen som den norske lederen for kuppet det antatt perfekte kuppet med penger i potten som ingen vil kunne savne på ærlig vis. Som finansakrobaten Pål Skogland setter Skolmen sammen en gruppe på fire der alle har mer eller mindre åpenbare roller men selve gjennomføringen er likevel ikke så enkel som den kan virke på forhånd. Seriens handlingsforløp fortelles for øvrig i retrospektiv etter at de fire er tatt i en massearrestasjon på Mallorca og det er fondsmekleren Victors forklaring i avhør som viser vei i operasjonen. Vi vet altså enden på visa men ikke hvorfor den ender slik. Det eneste indikasjonen vi får er at tilliten mellom de fire rakner etter hvert som ingen vet hvem som kan stole på hvem.
«Hombres» er en produksjon med både veteraner og ferskinger så vel foran som bak kamera. Ideen om å bygge en serie rundt det man kan kalle computerkriminalitet er god men i «Hombres» er det mye som skurrer i dramaturgi og klipping. Den retrospektive fortellermåten virker ikke gjennomført og handlingens tempo bidrar ikke til å bygge spenningen på en tilfredsstillende måte.
Blant skuespillerne er Christian Skolmen helt klart den som utmerker seg med et eget uttrykk men også den svenske nykommeren Christian Hillborg i rollen som den sleske adelssønnen Manne har utstråling og personlighet. Pia Tjelta har en mindre rolle som Skoglands kjæreste uten at hun får mye spilletid i seriens første del. I det hele tatt blir første episode for stilisert og konstruert til at den berører utover det selvsagte og mest av alt minner scenene fra fondskontor og hippe Stockholmskafeer om en Dressmann-reklame med barske menn med todagersskjegg og lure blikk seg imellom. At nesten alle scener er filmet gjennom vindusruter eller fra vinkler der foranliggende ting skaper uro i bildet virker som en fiks idé for å påkalle en følelse av iakttakelse men blir mest til irritasjon. Likevel har «Hombres» en uforutsigbarhet som skaper interesse og engasjement noe som ikke minst ligger i et løfte om at det psykologiske dramaet intensiveres.
6
