– Foreløpig går flyttingen utmerket, sier Ole Myhre Hansen, fagdirektør i Arkivverket til Dagsavisen.
Det første flyttelasset har allerede gått nordover, med 300 hyllemeter arkivmateriale.
Slår seg sammen
I løpet av denne høsten kommer det til å gå fire slike flyttelass til, men dette er bare starten på en storstilt flyttesjau som kommer til å ta flere år. De neste tre årene kommer i alt 4.500 hyllemeter til å kjøres nordover, ifølge Hansen. Der skal mye av originalmaterialet skannes inn og digitaliseres, mens noe av det bare skal lagres i det som skal bli Arkivverket og Nasjonalbibliotekets nye magasinhall. Arkivverket består av Riksarkivet og statsarkivene i Oslo, Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, samt Samisk arkiv.
Nå skal Arkivverket slå seg sammen med Nasjonalbiblioteket om lagring i nord. De to kjempene skal samarbeide om oppbevaring i det store fjellanlegget i Mo i Rana, som skal bygges ut. En helt ny magasinhall skal stå ferdig til det blir felles mottak fra 2022. Men selve flyttingen er altså i gang allerede nå i høst.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Leveringsplikt
En god del av nasjonens hukommelse befinner seg i dag anlegget på Riksarkivet ved Sognsvann, dypt under bakken.
– Vi har i alt sju etasjer under oss her, sier Hansen.
– Det du ser ligge opp i dagen her ved Sognsvann, er bare toppen av isfjellet. Så vi har mye plass, men likevel: Nå er det fullt her! Proppfullt! Det har vært avleveringsstopp for dokumenter i flere år allerede, så mange «brenner inne» med papirene sine nå, sier han, og tenker på statsforvaltningen og andre offentlige instanser, som har plikt til å levere fra seg dokumenter til lagring for ettertiden. Dette gjelder blant annet alle departementene og direktoratene.
– Utenriksdepartementet, for eksempel, er en stor leverandør av dokumenter til oss. De har blant annet materiale fra alle utenriksstasjoner rundt om i verden, samt materiale knyttet til konsulater, forteller Hansen.
Nå, med flyttingen til Mo i Rana, frigjører det kapasitet i magasiner i Oslo og Hamar, slik at avleveringsstoppen delvis kan oppheves.
Totalt har Arkivverket i dag lagerplass til rundt 300.000 hyllemeter, men det er likevel ikke nok.
– Vi skal ikke flytte alt materialet vårt nordover, mye skal ligge her slik det alltid har gjort. Men å få flyttet materiale nordover vil lette på trykket her, sier Hansen.
Mye av nasjonens hukommelse er allerede digitalisert, og mer vil det bli i Mo i Ranas egen «digitaliseringsfabrikk», med 300 ansatte.
– De har bygd opp en hel digitaliseringsfabrikk der oppe. Vel verdt et besøk i seg selv, sier Hansen.
Norge skal være verdensledende innen digital bibliotekteknologi.
– Ingen andre har kommet så langt med digitalisering som vi. Norge er et foregangsland og vi har snart kommet à jour med alle bøkene som er gitt ut i Norge, fortalte presseansvarlig Nina Bræin til Rana Blad da det nylig var åpen dag der.
Debatt: De egentlige norske verdiene
Tilgjengelig likevel
Selv om papirmaterialet skal gjemmes i en fjellhall i nord, vil folk fortsatt kunne få digital tilgang til det de er interesserte i. Mange er interesserte i slektsforskning, så særlig folketellinger er populært stoff. Og folketellingene fra 1920 og 1970, er nettopp blant de arkivene som nå går nordover.
– I dag har Arkivverket 1,6 millioner unike nettbrukere som benytter seg av våre digitale tjenester, sier riksarkivar Inga Bolstad i en pressemelding.
– Det er med andre ord stor interesse for vårt materiale rundt om i landet. Med dette samarbeidet øker vi digitaliseringstakten i Arkivverket. Vi har et mål om å digitalisere og tilgjengeliggjøre materiale uavhengig av hvor magasinene for arkivene er plassert. Brukerne skal også ha samme tilgang til arkivene uansett bosted, sier Bolstad.
Les også: Historien om de glemte krigsprofitørene