Nye takter

Rock som medisin

AC/DCs groovy effektivitet har aldri vært drevet av finføleri og silkehansker.

Dagsavisen anmelder

5

ROCK

AC/DC

«Rock Or Bust»

Columbia/Sony

«In rock we trust/rock or bust» snerrer AC/DC på sitt 16. studioalbum. Det er så sant som det er sagt. Det siste året har vist at det skal mer enn motgang nok til å knekke en hest for at det australske rockomotivet skal spore av. En av grunnene er bandets usedvanlig sterke familiebånd. Grunnmedlem og rytmegitarist Malcolm Young er permanent ute på grunn av demens og erstattet av nevøen Steve Young, mens trommeslager Phil Rudd - som gikk «breaking bad» allerede under innspillingen av plata om man skal tro vokalist Brian Johnson - er siktet for drapstrusler og besittelse av metamfetamin og marihuana. Ingenting av dette har satt nevneverdige spor på den ferdige «Rock Or Bust». Fra lunta tennes på tittellåten med et fint stjålet delrefreng fra Y&Ts «In Rock We Trust», er det klart at «Rock Or Bust» er knalltøff boogierock av beste AC/DC-merke, en tungt blyholdig cocktail av Angus Young-riff, potente refrenger og brennende, seige grooves. Kvaliteten er som gleden over å høre platen jevnt høy, med toppturer som «Mission Control», førstesingel «Play Ball», «Miss Adventure», tittelkuttet og «Dogs Of War» (som begynner som et ekko av klassikeren «Thun­­­­derstruck»).

Brian Johnsons tekster viser et band som fortsatt har hobbyene rock, børst og damer, og som åpningssporet viser henter han ublygt en og annen frase fra rockehistorien, som når han synger om «Soldier of fortune». 67-åringen er en usedvanlig vokalsterk «pensjonist» som holder bandet på sporet og oser av autoritær rock 'n‘ roll-holdning. Både han og platen som helhet minner oss om to andre «comeback»-øyeblikk i AC/DCs historie, «Razor‘s Edge» med låten «Thunderstruck» i 1990 og i særlig grad «Back In Black» ti år før det igjen. Omslaget på «Rock Or Bust» minner om sistnevnte, da bandet gjenoppsto etter Bon Scotts død med Johnson på vokal. Med dagens nyhetsbilde som bakgrunn er nå gitarist Angus Young eneste gjenværende medlem fra besetningen på debutplaten «High Voltage», og alderen, besetningen og arbeidstempoet til gjengen tatt i betraktning, finnes det ingen garanti for at det kommer en studioplate til. Skulle «Rock Or Bust» bli den siste, vil det være et verdig og slående punktum for et band som til fulle etterlever sin egen medisin: «We won‘t get the blues because we/ Rock the blues away».