POP

Patti Smith

«Banga»

Columbia/Sony

Patti Smith er godt i gang med enda et aktivt år. Boka «Just Kids» er kommet på nynorsk, hun gjør en rekke konserter i Norge i sommer, og her er også hennes første album med nye sanger siden 2004. «Banga» er en lang reise inn i Patti Smiths verden, spekket med referanser til kunst, kultur og historie. Og til personer som har stått henne nær på forskjellige nivåer.

Tittellåten «Banga» er en kort, surrealistisk seanse inspirert av Mikhail Bulgakovs roman «Mesteren og Margarita». Den fine singelen «April Fool» var en hyllest til Nikolaj Gogol, men også til livet i alminnelighet og særdeleshet. En rekke av sangene har tilsvarende referanser. Den lange «Constantine’s Dream» er ti minutter med assosiasjoner rundt Piero della Francescas maleri av samme tittel, med sidesprang til hele historien om Keiser Konstantin den store. Ikke akkurat «G-L-O-R-I-A», men likevel et typisk uttrykk for Patti Smiths verdensbilde. «Tarkovsky (The Second Stop Is Jupiter)» er astralpoesi like speisa som den russiske filmskaperen som har gitt låten navn, til toner av en gammel komposisjon av avantgardisten Sun Ra. «Far out» har sjelden vært en mer dekkende beskrivelse, men samtidig er det også uendelig fascinerende. Det nærmeste vi kommer rock ’n’ roll, er «Fuji-san», en ode til det japanske folket etter fjorårets jordskjelv.

Patti Smith er blitt selve morsfiguren for hele rockegenerasjonen. Som tar ansvar i en verden full av posører og aldri er redd for å vise de enkleste menneskelige reaksjonene. Derfor gjør hun gjerne en sang til minne om Amy Winehouse, den smellvakre «This Is The Girl» og skuespilleren Maria Schneider («Siste tango i Paris») som hun kjente på 70-tallet og som også døde i fjor. Og på den andre siden, en bursdagssang til Johnny Depp i «Nine».

Alt dette må vi imidlertid vite for å gjøre koblingene selv. Låtene funger også helt for seg selv, uten høyttravende referanser, selv om Patti Smith sjelden er direkte enkel å ha med å gjøre. Bandet hennes skal også ha honnør for god musikalsk fantasi, denne gangen med et velkomment gjestespill av Tom Verlaine på gitar.

Mens Neil Young går tilbake til de amerikanske folkesangene på sitt nye album denne uka, går Patti Smith helt til slutt på «Banga» tilbake til hans «After The Goldrush». Den økologiske betenkningen som er 42 år gammel, men som ikke er blitt mindre aktuell med tida. Her med et lite barnekor, igjen uten tanke for hva som er trendy takt og tone i slike sammenhenger. Patti Smith er en uvanlig kombinasjon av å være høyt kulturelt dannet og utilgjort folkelig på samme tid. Hun må være dette som utgjør «et godt menneske». Og likevel, hva har vi å måle dette mot? Et debutalbum fra 1975 som var så sterkt at alt senere kommer i skyggen, selv om senere plater også viser seg å stå seg godt, målt mot det aller meste. «Banga» er svært innholdsrikt, men mangler kanskje kontinuerlige poenger som holder entusiasmen oppe hele den timen albumet varer. Likevel, for alle gamle venner av Patti Smith vil det være nødvendig å høre godt etter enda en gang.

geir.rakvaag@dagsavisen.no

«Banga» slippes fredag. Patti Smith spiller på Sentrum Scene 1. og 2. august. Før dette er hun i Bergen (23. juni) og Trondheim (30. juli).