POP
Passion Pit
«Gossamer»
Columbia Records
Det finnes alltid plass til nok et smart poporkester bestående av unge universitetsstudenter, her representert ved bandet Passion Pit. Med «Gossamer» har de levert en av sommerens kanskje fineste utgivelser.
I massene av elektropoputgivelser er det vanskelig å forestille seg at dette albumet kommer til å stå igjen som en bauta for noe som helst, men det betyr allikevel ikke at den ikke er et godt bilde på lyden av sommeren 2012. Svevende synth, doble vokallag og crispy gitarspill, akkompagnert av sampler og en proggete rytmikk er tilbakevendende instrumentering. Indierock med klare nikk til urbanmusikk altså.
Tross det solfylte musikalske uttrykket baserer «Gossamer» seg for det meste på dyster tematikk. Det går i rusmisbruk, vold i hjemmet, ulykkelig kjærlighet og generelt selvhat. Det virker nesten som den lettbeinte synthpopen har blitt valgt for ikke å fullstendig la seg drukne i et voldsomt mørke. Dette er med på å gi skiva en lekker dualitet, der instrutrumenteringen spiller deg et tematisk puss om ikke du følger godt med på tekstene. At vokalist Angelakos gjennomgående synger med falsett gjør det ikke enklere å gjennomskue desperasjonen han faktisk gir uttrykk for. «Gossamer» er fin og trist på en gang. Akkurat som den norske sommeren anno 2012.
