POP

Pink

«The Truth About Love»

Sony

 

Pink framstår for mange som grusomt harry og vulgær, både i måten hun bruker stemmen sin på og hvordan hun forsøker å være «provoserende» sexy på. Men ser man forbi all brautingen, er det ikke til å komme unna at Pink er en av popbransjens fremste låtskrivere. Og det er noe svært sjarmerende over det faktum at hun sjelden faller tilbake til popstereotypiske skriveteknikker, men heller utleverer seg selv, sitt samliv og sitt politiske ståsted.

«The Truth About Love» er hennes sjette studioalbum og det første siden 2008. Siden den gang har artisten fått barn. Mange fans som lengtet etter Pinks beintøffe, breiale skrivestil var sikkert redde for at morsrollen skulle frarøve Pink noe av hennes brodd, men det er bare å slappe av. På «Slut Like You» synger Pink om hvordan det strengt tatt er hun som bestemmer hvorvidt kveldens utkårede får ligge med henne eller ikke. Å åpne en låt med «I’m not a slut, I just love love» er ganske kult når du er en av de mestselgende artistene i et land der sex er skamfullt og råd om å avstå fra det hele fremdeles teller som seksualundervisning.

 

Albumet teller i alt 17 spor. Balladene blir stående i skyggen av power pop-en hun gjør så utrolig bra, med unntak av platas kanskje beste spor, «Beam Me Up», en fantastisk country-americana-ballade. Både tittelsporet og Lily (Allen) Cooper-gjestede «Blow Me (One Last Kiss)» er i en mainstream-popklasse for seg selv. Ellers er radiohit-potensialet på dette albumet enormt. Pink leverer et album etter velkjent formel, men klarer nok en gang å tilføre musikken en personlig brodd i låtskrivingen kombinert med hooks som umiddelbart fester seg på hjernen.