POP
Levi Henriksen & Thomas Mårud med Bra Landsens Folk
«Langt sakte tog»
Grappa
Og at det oppsiktsvekkende andre albumet «Bang Bang, Rett Ned» fra 2007 ikke bare var tilfeldig flaks. Kombinasjonen av lyrikk og rock smelter ikke alltid naturlig sammen, men Henriksen, Mårud og medspillerne i Bra Landsens Folk høres fortsatt ut som et ordentlig, organisk rockeband. Henriksen nærmest snakker versene, Mårud synger refrengene og drar på med feite soloer. Det høres så opplagt ut, ordene flyter fint i de gode melodiene, musikken sitter støpt. «(Få hjertet mitt til å slå i) Charlie Watts sin takt» må dessuten være en av årets beste låttitler.
Universet i sangene er gjenkjennelig fra Henriksens bøker, også bruddstykker av tekstene, med vanlige folks liv og lengsler, religiøs grubling, tanker på vei mot grensen. Og da mener jeg ikke bare svenskegrensen, selv om de fleste sangene er sterkt preget av hvor de kommer fra geografisk. Dette er også noe så sjeldent som et band som er sponset av en kommune. En av sangene heter «Kongsvinger», men når de synger «Glomma stiger, hjelp meg å rømme» høres det virkelig ut som de gjør det av nødvendighet, ikke for betaling. Toget går igjen som metafor i mange av sangene, og frister oss til å skrive at dette er musikk som høres ut som den går på skinner.
Når Levi Henriksen i «Kongsvinger» sier «Jeg husker noen som sang at Albert Einstein aldri har bodd i denne by» er det forresten en subtil referanse til hans første band Heart Of Mary, som vant en rockemønstring i NRK i 1989. Jeg var med på bestemme dette selv. Sammen med sine nye medspillere høres Levi Henriksen igjen ut som en vinner i rockenorge.
