POP
Santana
«Space Shifter»
Sony
Så slipper vi opportunistiske gjestevokalister, og får fram gitaren. Det er tross alt den dette handler om. Santanas mektigste album er fortsatt «Caravanserai», for 40 år siden nå, der det bare så vidt var noen som sang.
«Shape Shifter» kommer ikke like langt. Musikken på denne plata skal være en hyllest til alle verdens urbefolkninger, og bærer preg av inspirasjon fra både her og der. I tillegg er det fortsatt hammondorgel, congatrommer og alt som hører med, i tillegg til den selvfølgelige ulende elektriske gitaren. Carlos Santana spiller også nylonstrenger rett som det er, for å myke opp lyden.
Santana er best i sine mest spirituelle stunder. Når han rocker i vei i «Nomad» blir det for flashy, for mye prestasjon i stedet for presentasjon. Andre ganger blir det for vuggende, vuggende uten noe å bite seg merke i. Den mest smektende låten her heter «Metatron», men den minner mer om «Sylvia» av Focus enn «Samba Pa Ti». Gitar er gitar, vil vel mange si. Så enkelt er det likevel ikke. Men lyden av «Caravanserai» er stadig lengre unna.
