Rock
Sigur Ros
«Valtari»
EMI
Også vokalist Jonsis «Go» var en jubelplate, og ble belønnet med den aller første Nordic Music Award på Bylarm 2011. I mellomtida har det også kommet en sterk live-film og CD med Sigur Ros. Bandets nye studioalbum, deres sjette sånn omtrent, er dermed et slags comeback, men framstår likevel som et slags antiklimaks. Det er et rolig album, med flere rent instrumentale spor, og elementer av elektronikk. Selv om det er nytt for bandet, utfordrer det ikke uttrykket deres på noen grunnleggende måte, og bruken av manipulerte rytmesløyfer framstår ikke spesielt radikal i 2012. Jeg liker åpningene mot kor og kirkesang, det kler Sigur Ros (materialet kommer fra et korverk de lagde helt tilbake i 2003). Ellers flyter Sigur Ros på sin status som nordisk rocks suksess-einstøinger, og høres komfortabelt ut som seg selv. Alt er som forventet pent og velklingende. I all sin dvelende melankoli har Sigur Ros alltid beholdt en egen dynamikk, en saktegående, men ustoppelig kraft. Mens mye av materialet på «Valtari» bare virker stillestående. En lettvekter i en vektig platekatalog.
