POP
Ry Cooder
«Election Special»
Nonesuch/Warner
Mens vi venter på at den amerikanske presidentvalgkampen skal begynne for alvor kommer Cooders «Election Special», som ikke levner noen tvil hvem han ikke skal stemme på. Han tar konsekvensene av at den amerikanske bluesen, og folkesangene han bygger musikken sin på, springer ut av en klar sosial sammenheng. Som har sunget fram verdier han vil fortsette å slåss for i et valgår.
Ry Cooders forrige album «Pull Up Some Dust And Sit Down» kom for bare et år siden, og lykkes godt med å formidle hans misnøye med de amerikanske tilstandene. Denne gangen går han enda mer konkret til verks. Det er 100 år siden Woody Guthrie ble født, interessen for Pete Seeger er større enn noen gang, og Ry Cooder holder i live den gamle tradisjonen med å tale når det trengs. Som forrige gang er sangene fulle av billedlige sarkasmer, og injuriene kommer tett. Plata begynner med «Mutt Romenys Dog», der vi får høre den republikanske presidentkandidatens hund fortelle den etter hvert kjente historien om hvordan det var å dra på en 12 timer lang biltur i et lufttett bur på taket av en bil. «Mean things you’re trying to do», mener hunden. Vi aner jo at dette ikke bare er noe hunden har tenkt ut, men at Cooder selv har et ord med i laget.
Sånn er alle sangene på dette albumet. Cooder synger ut mot Romney og hans støttespillere i «kirken for den neste dollar», og ber ham holde deres skitne fingre fra grunnloven, stemmeretten, fagforeningene og alt som hører med. «Cold Cold Blues» forsøker å beskrive hvordan det er å være Barack Obama og gå rundt i Det hvite hus og føle at både Tea Party-bevegelsen og Høyesterett er ute eter ham, for å «resegregere» Det hvite hus og be ham om å gå inn kjøkkendøra. Aksjonslysten går nok litt ut over den musikalske oppfinnsomheten, men innlevelsen til Ry Cooder er det ingen ting å si på.
