POP
Purified In Blood
«Flight Of A Dying Sun»
Indie
Tross at bandet snart fyller ti år, har det ikke akkurat rent ut med skiver fra Stavanger-bandet Purified in Blood. Etter mye murring og kritikk i hardcore-scenen rundt bandets brudd med straight edge-livsstilen oppløste de seg i starten av 2007, et år etter at bandets første fullengder slapp. Purified In Blood ble gjenforent året etter, og har siden beveget seg lenger og lenger mot metallmusikk og bort fra sine hardcore-røtter. Dermed omtales de nå for det meste som metalcore, en sjangerbetegnelse som passer dem godt.
«Flight Of A Dying Sun» går langt på vei i forrige albums mer musiserende fotspor, men denne gangen låter de enda litt drøyere, tyngre og enda litt mer harry; kanskje ikke vanlige hedersord, men når det kommer til metalcore er musikken avhengig av enorme doser maskulin patos for å høres troverdig og kul ut. Noe Purified in Blood nok en gang lykkes med, særlig på ultratunge «Void», mitt absolutte favorittspor på skiva. Førstesinglen «Mot grav» og låten «Iron hands» stiller i nesten samme klasse. Det er utrolig kult hvordan bandet inkorporerer sløye gitarsoloer og parallelt gitarfingerspill i sitt opprinnelig ganske enkle og brutale hardcore-uttrykk. På tredjealbumet har de kun en vokalist, Hallgeir Enoksen, i stedet for sine vanlige to, noe plata på ingen måte lider under.
Både andrevokalisten Glen Rasmussen og Erlend Hjelvik fra Kvelertak gjester henholdsvis nevnte «iron Hands» og «Mot Grav». Purified in Blood har på mange måter alltid vært kulere live enn på skive, egentlig en styrke for ethvert band, da det er live musikken tross alt lever best. «Flight of a Dying Sun» kommer om mulig til å heve bandets live-set enda noen hakk, takket være sitt mangefasetterte og varierte uttrykk.
