POP
D.D.E.
«Energi»
Columbia/Sony
D.D.E. har laget «Vinsjan på kaia», men alt som har fulgt etter har ikke vært like godt. Tvert imot, alt har i større eller mindre grad, vært verre. Og likevel: Dette er deres 13. studioalbum, juleplater inkludert, og det er godt å kunne konstatere at det går likar no. Uten en ny «Vinsjan på kaia» riktignok, men vi får slutte å drømme oss bort.
Til å begynne med høres det ut som om D.D.E. feirer at de er kommet på samme plateselskap som Bruce Springsteen. «Gi mæ litt spenning, volt og ampere» synger Bjarne Brøndbo i åpningslåten «Energi». Ikke sånn at vi får sjokk når de skrur på strømmen, men gruppa viser seg igjen som bedre enn sitt alminnelige rykte. D.D.E.s forrige album var jo heller ikke så verst, men det forsvant i en eksklusiv salgsavtale med Reitan-gruppen, som i omtale overskygget innholdet. Den nye plata er produsert av Kyrre Fritzner, som ikke slipper gjennom hva som helst. Og «hva som helst» har det vært plagsomt mye av på mange album fra D.D.E. Vi aner at Fritzner har dempet tendensene til dansefest, med ambisjoner om å lage ei plate som det går an å høre på, av et anstendig folkrockeband.
«Energi» har sine anonyme spor, men også en rekke sanger som er lett å legge merke til. «Vi e trøndera» er Åges «Æ e trønder æ» i 2012. Uten Aleksandersen ironisering over lokale klisjeer, men et stoltere selvforsvar som blir ugjennomtrengelig med sin fengende melodi. Frode Viken er på sitt beste som komponist her. I «Hopp i det» tar D.D.E. hei-og-hå-linjene i Coldplays «Viva La Vida», og avslører egentlig at det ikke er så langt fra Namsos til enda større haller enn Royal Alberts. Det kjente jubelropet er ukreditert, men så mye som Coldplays sang minnet om en gammel av Cat Stevens er nok lånet rimelig ukomplisert.
Mot slutten av albumet kommer «Det vart en lang, lang dag», Som vanskelig kan tolkes som annet enn D.D.E.s 22. juli-sang. Flere følger nok etter når landets artister begynner å bli ferdige med sine første plater etter ugjerningene i fjor. Som låtskriver tar Frode Viken utgangspunkt i sin egen opplevelse av døgnet, og viser seg oppgaven voksen. «Energi» viser rett og slett D.D.E. som et ansvarlig rockeband.
