Yelawolf
Enga, Øyafestivalen
Publikum: ca. 3500
For hva skal man si til en hvit hillbilly som besøkte «The Black Metal Museum in Oslo» (som han selv kalte det), sporter en drøss tatoveringer og veiver stolt med emosleiken til Skrillex? 31-åringen fra Alabama, med døpenavnet Michael Wayne Atha, har holdt på i en årrekke og platedebuterte så tidlig som i 2005, etter å ha jobbet tett med Missy Elliott en tid. Men det var ikke før han slapp miksbåndet «Trunk Muzik» i 2010 at han oppnådde noe vi kan kalle en suksess. Så gikk det slag i slag før han skrev under for Eminems Shady Records og slapp i fjor ut albumet «Radioactive». På Øya fikk vi låter fra begge utgivelsene framført med støtte av DJ Vajra. Og dermed ble det publikumsfavoritter som «Hard White», «Throw It Up», «Pop The Trunk» og selvsagt «Trunk Muzik».
De siste månedene har Yelawolf kjeftet på plateselskapet sitt. Rapperen mener de ikke gjør jobben sin med markedsføring og videoproduksjoner. Man kan tydeligvis ikke kue en 31-åring like lett son en ung og urutinert rapper. Og alderen hans gir samtidig en kledelig selvsikkerhet. En sånn selvsikkerhet du får etter en del nedturer. Livserfaring kaller noen det. Vi fikk servert litt av Yelawolf sin på Øya.
Yelawolf er en annerledes rapper som ikke gjør som andre og den rurale følelsen i musikken er frisk og rett og slett heftig. I liveformat gir Yelawolf av seg selv og det er noe befriende over en rapper som slipper seg så løs. Dette smitter over på både låter og publikum. For når selv den traurige countryrockeren «Lets’s Roll» blir til deilig somerrock i sola er det ikke noe klage på.
