POP
Justin Bieber
«Believe»
Island / Universal
Justin Bieber er her med sitt tredje album til enorm glede for fansen. Bieber hever seg et hakk over en del andre artister som driver med pregløs dance og slappe ballader med gitarklimpring og evig kjærlighet. For Bieber er en talentfull kar med et smittsomt vesen og har helt klart noe eget ved seg. Oslo har nok aldri sett maken til hysteri som da canadiske Justin Bieber gjestet byen for drøyt to uker siden. Titusener av unge, stort sett jenter invaderte Oslo sentrum for å få et glimt av sin store helt, som ankom med dobbeltgjenger og hemmelige planer. Besøket var starten på en stor lanseringsturné for Biebers nye album og det hele skulle avrundes med en hemmelig konsert ved Operaen. For verdens desidert største tenåringsidol vet å få maks ut av et promobesøk. Hordene av fans hindret trafikken i Oslo sentrum og en bebudet pressekonferanse måtte avlyses fordi fansen beleiret hele området rundt Oslo S. Også på plate blir Bieber beregnende og kalkulerende. Det er en målgruppe som skal treffes og fansen må ikke bli skuffet. Dermed utfordrer heller ikke musikken lytteren.
«Believe» er så glatt og beregnende at det er nesten litt ekkelt at det er unge jenter det hele går ut over. Med overlegg gjøres Bieber om til en tilgjengelig vare. En fyr som fansen kan drømme om og hvem vet; en dag gifte seg med. Her er evig kjærlighet deklamert i merkelig dvaske ballader og invitasjoner til dansegulvet med samlebåndbeats for å tekkes salgslistene. Det er pussig at flere gode låter blir så utvannet og redusert at de knapt kan spilles i heisen. Denne formateringen av albumet må nok i stor grad folka bak Bieber ta skylda for. De er jo mer økonomisk avhengige av Bieber enn omvendt.
Så spørs det hva fansen mener når Justin Bieber blir mer og mer lik sin navnebror Timberlake i sitt musikalske uttrykk, altså urban og moderne R&B med poppreg. Dessuten har puberteten innhentet Bieber og stemmeskiftet har ført stemmen opp i falsett. Han er nå storforbruker av autotune på vokalen, og dermed er det lille som var av Bieber nærmest skåret bort i produksjonen. «Believe» blir en upersonlig affære, selv om Bieber har vært med på låtskriving på samtlige spor. Noen lyspunkt finnes selvsagt. Som den Diplo-produserte «Thought Of You» som er en grei poplåt pakket inn i elektroniske rytmer og enormt mye falsettsang. Også den Big Sean-gjestende «As Long As You Love Me», der norske Norske Andre Lindal bidrar på låtskriversiden, er en helt grei hybrid av dance, dubstep og pop.
«Believe» er et slags powermove for Bieber. Det er nå han kan legge grunnlaget for en lang og god karriere, samtidig som han casher inn mest mulig. Derfor er flere av gjestene her rappere fra to av de største hip hop-klanene, Lil Waynes YMCMB og Kanyes Wests G.O.O.O.D. Music. Bieber regner tydeligvis med at verken Wayne eller Kanye vil forsvinne med det første. Han har også med seg en rekke rådyre produsenter, som svenske Max Martin som nærmest lager låter på samlebånd og nesten alltid har med en rekke faste elementer. Men det største problemet her er at Bieber er utvannet og blir en statist i sin egen verden der formler på hvordan man oppnår suksess styrer mer enn alt annet. Og det er synd, for Justin Bieber har mer enn nok talent til å lage en ordentlig og god plate.
