Mods
«Live Viking Stadion 9. juni 2012»
Stageway
rock
- Heia Mods! roper Morten Abel, igjen og igjen, gjennom denne live-CD-en som dokumenterer årets store norske stadionrock-suksess (og en sjelden suksess på Viking Stadion). Gjenforeningskonserten med Abels første band Mods samlet 25.000 i Stavanger for tre uker siden, billettene var utsolgt allerede i vinter. Det var utvilsomt en stor begivenhet, og slik høres det ut også på plata, som har rikelig med stemningslyd. Samtidig skapte det hissig debatt da Stavanger Aftenblads anmelder påpekte at ikke alt på konserten låt like bra. På plate er konserten redigert ned med over en halvtime, og Mods har tjent på at svake låter er luket ut. De klamt sentimentale hitene «Tore Tang» og «Me to går alltid aleina» kommer helt til slutt, i allsangversjoner. Fram til da blir vi minnet om at Mods hadde mer å by på.
Mods hadde bakgrunn i danseband, men framsto som en slags langhåra siddis-versjon av new wave. De sang oppriktige sanger om ung kjærlighet, men også om ung protest mot det etablerte. Sangene kommer fra en tidsalder før ironien, da det enda fantes en generasjonskløft. «Me e i 1981/og eg har gjort alt eg aldri har fått lov te!», synger Abel, og gjør rett i å fortsatt synge disse sangene uten tilsatt ironi.
Mods var moderne bare i navnet, de låt litt gubbete allerede da, for eksempel i «Bli med oss», med sitt rullende boogie woogie-piano - «bli me oss, me spele rock n roll heilt te i kveld»! Crazy! Som Morten Abel kanskje ville sagt (han snakker mye engelsk mellom låtene, snodig nok). Men at låtene allerede da var lite tidsriktige, gjør de har tålt tidens tann til dels bra og tåler å bli blåst opp i stadionformat 30 år etter. De pompøse synthene og doble gitarene er ikke akkurat nyveiv, men ganske tøft likevel. Stavangerensemblet var et bedre og viktigere band, med låter som ristet sjelen på en helt annen måte enn Mods. De var redusert til å varme opp på Viking Stadion, og det er litt trist. Samtidig blir denne CD-en en dokumentasjon på at Mods fortjener å bli sett på som mer enn bare et regionalt fenomen i norsk rockhistorie.
Etter tre album mellom 1981 og 1983 - «Revansj», «Amerika» og den engelskspråklige floppen «Time Machine» - ble Mods oppløst. Morten Abel og et par av de andre gikk videre og dannet September When. De ble rockestjerner på det glade 90-tall da bransjen fløt av penger. Men gjenforeningen av The September When i 2008-09 gikk vel bare sånn passe. Nå får Morten Abel være skikkelig rockstjerne igjen, og det er bra for alle parter, Abel er best når han er størst. Heia Mods!
bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no
Opptrer på VG-lista Topp 20 i dag
