Kultur

I fyr og flamme

Intenst energisk, fresende lidenskapelig om alt fra motorsykkelløp til italiensk anarkisme, via kunst i New York på 70-tallet.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Rachel Kushner

«Flammekasterne»

Gyldendal

Oversatt av Kyrre Haugen Bakke

Da amerikanske Rachel Kushner (46) ga ut sin andre roman, «Flammekasterne», i USA i fjor, fikk hun overstrømmende positive kritikker, og havnet på New York Times prestisjetunge liste over årets ti beste skjønnlitterære utgivelser.

Det er lett å forstå entusiasmen. «Flammekasterne» er en ekstremt energisk roman. Morsom, skarp, intelligent, med handling fra miljøer vi ikke har lest for mange fortellinger fra allerede.

Hovedpersonen og jeg-fortelleren er Reno. Egentlig heter hun noe annet, men fordi folka hun møter i kunstmiljøet New York City synes det er kult og eksotisk at hun kommer fra gamblingbyen Reno i ørkenstaten Nevada, aksepterer hun at de kaller henne det.

Året er 1975, og Reno er ny i storbyen, ny i kunstnerkvarteret Soho, som for førti år siden ikke var den gjennomstrigla og grisedyre hipsterbydelen det er i dag, men et smålurvete tilholdssted for bohemer av ymse slag, et av sentrene for ny og grensesprengende kunst.

Reno er kunstner. Hun elsker motorsykler, fortrinnsvis italienske. Tenker at sporene motorsykkeldekkene lager i det tynne saltlaget som dekker slettene på fartsrekordarenaen, er kunst. At hun er kunst når hun kjører. At hun både hører til og ikke hører til blant racerkjørerne ute på sletta. Grensene mellom liv og kunst må uansett viskes ut, mener kunstnerne Reno er kommet i kontakt med.

Særlig mennene. Reno går etter hvert inn i et forhold til kunstneren Sandro Valera. Han har italiensk bakgrunn selv om han i starten later som han ikke engang klarer å uttale navnet på italienske retter. Ettersom romanen skrider fram, viser det seg imidlertid for Reno - leseren visste det lenge før - at han er en av arvingene til et viktig italiensk motorsykkel- og dekkproduksjonsselskap. Når han trekker i tråder, får Reno plutselig en splitter ny motorsykkel hun kan bruke til fartsrekordforsøk.

 

Senere reiser de to elskerne til Sandros familie i Italia. Overklasselivet beskrives, samtidig som Reno slutter seg til den radikale anarkistbevegelsen «Røde Brigader». Italia var gjennom hele syttitallet, som på italiensk kalles «årene av bly», senter for heftige kamper mellom en rekke paramilitære venstre- og høyreradikale grupper. «Flammekasterne» går rett inn i konflikten, beskriver stemningen og fører en indirekte diskusjon rundt terrorisme. Dessuten: Hva får folk til å bli med i ekstremistiske grupper?

 

«Flammekasterne» er med andre ord en klart politisk roman. Den drar fram kapitalismens tapere, eksemplifisert ved fattige gummiarbeidere i Brasil, for å vise de strukturelle problemene i hvordan verdensøkonomien fungerer. Av forfatter Rachel Kushners CV kan man lese at hun har en bachelor i politisk økonomi, og det merkes. Heldigvis uten at boka oppleves som tørt doserende av den grunn.

Faktisk er den det klart motsatte av tørr. «Flammekasterne» er skrevet i et energisk, kjapt, medrivende språk. Klikker inn på hele 420 sider i liten font, men uten at den føles uttværet. Kushner tar seg tid til flere poetiske beskrivelser, ofte uventet vakre, slående originale bilder av mennesker, stemninger, steder.

Romanen er dessuten klart feministisk, med mange både uttalte og underkommuniserte refleksjoner rundt forholdet mellom kjønnene, om maktrelasjoner i og utenfor forhold. Kvinner bør kunne reduseres til sine kroppsdeler, mener Sandros far allerede på 1920-tallet, mens Renos venninne slår klart fast at alle menn liker yngre kvinner. Sånn er det bare. Reno registrerer holdningene.

Først og fremst er den et portrett av et tiår, av syttitallets USA og Italia, egentlig verden. Alt føles autentisk, dokumentarisk, «sånn må det ha vært». Det er en roman av en typen som gir leseren lyst til å google, til å finne ut mer om det Kushner skriver om. Bare for å oppdage at mye er oppdiktet. Motorsykkelselskapet, navngitte kjendiser, gallerier og steder. Desto bedre jugd. «Flammekasterne» anbefales.