4
POP
Hanne Kolstø
«Forever Maybe»
Jansen Plateproduksjon/Musikkoperatørene
Hanne Kolstø er ute med sitt fjerde soloalbum på fire år. Albumet er i hvert fall ikke dødt der i gården. Elektronisk? Ja, men også med en folkrockfølelse, en slags stemning som er både dyster og oppløftende, skummel og besnærende.
Musikken er ambisiøs i uttrykket og krydret med mange spennende og presise detaljer, detaljer som fyller opp rommet til en storslagen lyttefest, en sånn der du tramper takten lett med foten, mens du lar tankene vandre. Likevel er dette ingen festplate du setter på for å danse, men et album å lytte til der Kolstø skaper stemninger og byr på flere gode låter - som i «All Is Contagious» eller «Nothing To Talk About» som har en gitar som hadde sklidd rett inn på 80-tallet, men albumet som sådan er mer 70- og 90-tallet enn et pastellpyntet 80-tall. Også «Rooftop» skiller seg litt ut sonisk med en mer sprudlende innpakning.
Det hele har en analog utførelse der musikken gir en følelse av å være skapt og framført, mer enn produsert - selv om det er noe Kraftwerk over platen også. Kolstø står selv for produksjonen, sammen med Øyvind Røsrud Gundersen, samt Morten Martens og det funker det. Kolstøs stemme er det bærende elementet på «Forever Maybe» og hun har en stilig bruk av denne litt bak i lydbildet. Ja, såpass at hele lydbildet er umiskjennelig Hanne Kolstø. Likevel er hun langt fra påtrengende og har igjen laget en fin plate. En fin plate for den mørke tida.