UNGDOMSFILM
«LOL»
Regi: Lisa Azuelos
USA, 2012
Ah, barnestjerner. De har verden for sine føtter før de har lært seg å kjøre bil, og så vil ingen vite av dem når de entrer voksenlivet. I det ene øyeblikket dyrket, i det neste hånet. En brutal tilværelse, der du har lykkes bra hvis du ender opp som Britney Spears. For nøyaktig ti år siden var Britney kinoaktuell med kalkunen «Crossroads», og nå gjentar historien seg med Miley Cyrus. Hun er ennå bare nitten år, men har for lengst lagt den rosa popprinsessen Hannah Montana bak seg. Miley forsøkte å vise bredde med den romantiske floppen «The Last Song» - men «LOL» er uendelig mye verre, og en skikkelig karrieredreper. Lisa Azuelos har selv regissert denne amerikanske nyinnspillingen av hennes franske ungdomsfilm «LOL (Laughing Out Loud)» fra 2008 - men noe har åpenbart gått veldig, veldig galt under oversettelsen. Det som opprinnelig var en sjarmerende dramakomedie om forholdet mellom en rebelsk datter og hennes fraskilte mor, har blitt et syntetisk, banalt mareritt - til stor del fordi historien nå er formet rundt Miley Cyrus, og så totalt farget av hennes personlighet.
Miley er tenåringen Lola, som bare er opptatt av venninner, gutter og framfor alt seg selv. Hun har akkurat slått opp med kjæresten Chad (Michael Finn), og har falt for hans følsomme bestekompis Kyle (Douglas Booth). Lola tilbringer mesteparten av tida med å skrive dagbok, sende tekstmeldinger og chatte, bare avbrutt av montasjesekvenser der hun gjøgler og prøver tøy - eller eventuelt synes veldig synd på seg selv fordi hun har så enorme problemer. For først blir Lola uvenner med Kyle fordi hun tror han har rotet med en pike på do, og for det andre har den fraskilte moren Anne (Demi Moore) lest dagboken hennes. OMG! Betyr det at Lola ikke får lov til å være med på klasseturen til Paris, der hun sikkert vil miste jomfrudommen sin til Kyle? Ingen fare, denne jenta er vant til å få det som hun vil. Det er noe med Mileys furtne oppførsel og gnager-aktige oppsyn som gjør henne til en lite tiltalende hovedperson. Jeg vil ikke synke så lavt som å mobbe Miley personlig, men hvis dette hadde vært en Muppet-film kunne rollen hennes blitt spilt av Miss Piggy.
«LOL» gjenskaper de fleste scenene fra originalen, bare med fotomodeller og såpeoperaskuespillere istedenfor helt vanlige, franske ungdommer. Jeg er sikker på at regissøren Lisa Azuelos kunne ha fortalt oss mye interessant, om hvordan alle de små kompromissene man må inngå for å lage amerikansk studiofilm gradvis kan gruse et filmprosjekt. Det er i alle fall lett å forestille seg at Miley Cyrus’ hær med managere, advokater og PR-folk overlesset dette prosjektet med så mange krav og «små justeringer» at hele filmen knelte under vekten av dem. Etter at Miley benyttet sin rett til å velge motspillere, trumfet igjennom at hun skulle ha filmens fortellerstemme, og advokatene hennes fjernet alle referansene til rollefigurens hasjrøyking - vel, da sitter du igjen med en film som er slått helt ute av likevekt, og ikke lenger har noe annet formål enn å være en totalt mislykket PR-strategi for et forhenværende fjortisidol. Dette sjelløse produktet veksler mellom scener som er så langtekkelige at man får lyst til å skrike høyt i kinosalen, og øyeblikk som er så pinlig feilvurderte at de bare er en kromosom unna å være en parodi på seg selv.
Jeg overdriver ikke. «LOL» har for tiden en sterk 21. plass på internettdatabasen IMDbs liste over filmhistoriens aller verste filmer, rett foran blant andre «The Beast of Yucca Flats» og Aune Sands «Dis». Så ja, en kalkun av imponerende dimensjoner. Selskapet Lionsgate hadde ingen intensjoner om å slippe filmen på kinomarkedet, men ble angivelig tvunget til å gjøre det på grunn av en brysom klausul i distribusjonskontrakten. Etter et drøyt år med utsettelser ble «LOL» dumpet på kino i USA med minimal markedsføring, der den tjente inn så godt som ingen verdens ting. Kontraktsforpliktelser er trolig også den eneste årsaken til at filmen ikke snikes ut rett på DVD her hjemme, for det er vanskelig å tenke seg at distributøren har satt opp «LOL» på kino her hjemme uten tvang. En forferdelig, forferdelig film IMHO!
