ANIMASJON
«Madagaskar 3: Full rulle i Europa»
Regi: Eric Darnell, Tom McGrath & Conran Vernon.
USA, 2012
«Madagaskar»-serien har utviklet en unik stemme, som skiller seg markant fra noe annet av familievennlige dataanimasjoner. Muligens mindre hjertevarm og koselig enn «Istid»-filmene, men betydelig artigere. Danseløven Alex, den sarkastiske sebraen Marty, sjiraffen Melman og flodhesten Gloria er fortsatt strandet i Afrika, mens pingvinene prøver lykken på kasino i Monte Carlo. Alex har hjemlengsel, og planen er å hente pingvinene fra den franske rivieraen med makt, og deretter fly tilbake til uniten. Turen til Monaco går raskere enn man skulle ha trodd, men etter å ha rasert store deler av Monte Carlo under en mislykket redningsaksjon får gjengen en mektig fiende i hælene. Dyrefangeren Chantel DuBois, en iskald ninjadame som gjør det til sitt livs oppgave å få hodet til Alex festet på veggen sin - sammen med alle de hundrevis av dyrene hun har kverket. Chantel er så fordømt fransk at hun i en minneverdig scene vekker kampånden til sine assistenter ved å synge Edith Piaf-klassikeren «Non, Je Ne Regrette Rien» så maskaraen renner. Som en siste utvei søker våre dyrevenner dekning i togvognene til et omreisende sirkus.
Problemet er at sirkuset for lengst har sett sine bedre dager, og Alex har en plan. Løsningen er å forvandle dette forsofne sirkuset til et fargesprakende, syrete spetakkel i Cirque de Soleil-stil, noe som åpner opp for en masse tredimensjonale krumspring. Dette er den første «Madagaskar»-filmen i 3D, og effektene fungerer overraskende bra. Godt hjulpet av at filmen er så full av lys, fyrverkeri, glitter og sterke farger. I et av filmens mange komiske høydepunkt faller lemurkongen Julien pladask for den siklende sirkusbjørnen Sonya, før de stikker av på den lille trehjulssykkelen hennes for å stjele pavens ring. I mellomtiden utvikler løven Alex følelser for trapes-jaguaren Gia - og lærer en viktig leksjon om at hjemme er bra, men borte best. «Madagaskar 3» er egentlig befriende blottet for moralleksjoner og kjedelige sentimentalisme. Dette er ment å være lystig moro fra første til siste sekund, uten dødpunkter eller pustepauser.
Etter to gøyale «Madagaskar»-turer ser det ut til at DreamWorks Animation har slått seg skikkelig løs denne gangen. Dette er en mye villere film; full av absurde innslag, inspirert galskap, Looney Tunes-slapstick og ren surrealisme - mye av det skikkelig festlig, også. De gamle Disney-animatørene innrømmet at de brukte LSD under arbeidet med «Fantasia», og det skulle ikke forundre meg om enkelte av DreamWorks-animatørene også har tatt i bruk sanseutvidende stoffer. Noen av sirkusscenene i «Madagaskar 3» er så psykedeliske at selv salige Timothy Leary ville ha vært imponert. Stemmeleggere er Ben Stiller, Chris Rock og Frances McDormand, mens de minste kan kose seg med norsk tale fra blant andre Bård Tufte Johannesen, Robert Stoltenberg og Chris Røyse. Burde også fungere bra.
«Madagaskar 3» introduserer en rekke nye karakterer som forhåpentligvis dukker opp igjen i fjerde runde. Men enda viktigere; serien blir mer oppfinnsom og oppriktig morsom for hvert kapittel. Så lenge kvaliteten øker på disse filmene kan DreamWorks gjerne fortsette å lage oppfølgere i mange år framover!
