ANIMASJON
«Piratene! 3D»
Regi: Peter Lord & Jeff Newitt
England/USA, 2012
Aardman-studioet er tilbake med sin første leireanimerte film siden «Wallace & Gromit: Varkaninens forbannelse» (2005), og dette er dessuten deres aller første i 3D. Etter Kaptein Sabeltann, somalisk sjøfart og Jack Sparrow, er piratmarkedet godt dekket, men «Piratene!» er fortsatt en artig familiefilm. Historien er basert på to barnebøker av Gideon Dafoe, om en lystig gjeng med sympatiske sjørøvere som liker plyndring, skatter, sverdsvinging og skinke. Men mer enn noe annet liker de skutas overvektige papegøye Polly, som etter hver blir en viktig skikkelse i historien. Den forfengelige piratkapteinen (som går under navnet «Pirat Kaptein») drømmer om å vinne den ettertraktede prisen som «Årets pirat», selv om han nyter fint liten respekt innad i sjørøvermiljøet. Sant å si blir han mobbet av de andre piratene, men det trofaste mannskapet på skuta ser allikevel opp til kapteinen. Ikke minst fordi han har det mest velfriserte skjegget på de sju hav, og dessuten arrangerer skinkekveld hver torsdag.
Plyndringstoktene går heller dårlig, helt til de angriper skipet til en ung forsker ved navn Charles Darwin. Ja, den Darwin. Han viser seg å være en kjærlighetssyk, sleip nerd som vikler piratkapteinen inn i en intrige med en gjev forskningspris, pikespeiderkostymer og en veldig smart ape i dress som sentrale ingredienser. «Piratene!» gir oss også et veldig treffsikkert portrett av dronning Victoria, som er filmens store skurk. En rett igjennom ond kruttønne som hater, hater, hater pirater. Virkelig hater dem, gjør hun. Årsaken til at det har tatt over fem år å lage «Piratene!» er enkel: det er fordømt tidkrevende å lage animasjonsfilm på denne måten. Hvert minutt du ser har tatt måneder med intens jobbing, og alt det harde arbeidet gir virkelig uttelling. Filmen er så full av artige småting og finurlige detaljer at man trolig bør se den et par ganger bare for å få med seg halvparten.
Den håndlagede leiranimasjonen har sin egen sjarm, selv om Aardman-studioet har benyttet seg mye av dataanimasjon i bakgrunner og omgivelser. Manuset kunne imidlertid ha vært en smule sprekere, og de popkulturelle referanse føles til tider litt anstrengte. Pirat-kredittkort og Rubriks kube hører ikke hjemme i en film som tross alt utspiller seg på 1800-tallet, og de er heller ikke overvettes gøyale. Men for hver ting som ikke fungerer er det minst to som er artige. En del av den erkebritiske sjarmen forsvinner med den norske dubbingen, selv om stemmeleggerne gjør så godt de kan. I originalen har kjenninger som Hugh Grant, Martin Freeman og David Tennant lånt bort stemmene sine, og det er synd vi ikke får muligheten til å oppleve denne versjonen på kino her hjemme, fortrinnsvis i to dimensjoner. Som vanlig bidrar ikke 3D-formatet med noe særlig mer enn litt dybde i enkelte scener og et blassere filmbilde i alle scener.
Jeg vet, hakk i plata - men det er nok på tide å innse at tida for 3D er over nå. Folk ble lei av 3D på femtitallet, så igjen da formatet ble relansert på starten av åttitallet - og nå er vi lei av det igjen. Jeg skjønner at kinoer verden rundt har investert mye penger i denne teknologien, men gi oss i alle fall valgmuligheten til se filmene i flatt format, også. Kom tilbake når dere har funnet opp en 3D-teknologi som virkelig fungerer, uten plastbriller og grå bildekvalitet. 3D eller ei, «Piratene!» når nok ikke helt opp til de beste filmene Aardman-studioet tidligere har laget; «Flukten fra hønsegården», «Wallace & Gromit», og deres dataanimerte julefilm «Arthurs julegaverace» var alle mer oppfinnsomme og gjennomført morsommere. «Piratene!» er allikevel mye mer underholdende enn slitsomt mas som «Lorax», og det enorme arbeidet som er lagt ned i animasjonen merkes virkelig. En hyggelig piratfilm for store og små, så jeg foreslår at du laster den ned illegalt. Nei, jeg mener ikke alvor.
