DRAMA
«Wrath of the Titans»
Regi: Jonathan Liebesman
USA, 2012
Ingen av oss hadde et prekært behov for å se en oppfølger til «Clash of the Titans»: en forglemmelig nyinnspilling av en tøysete eventyrfilm fra åttitallet, som de færreste hadde et forhold til i utgangspunktet. Ja, den setningen ble lang. Beklager. Det er vanskelig å forestille seg at noen virkelig har gledet seg til å se en fortsettelse på historien, men her er nå «Wrath of the Titans» allikevel. Den er omtrent på nivå med forgjengeren, men like fullt en middelmådig affære. Interessant at gårsdagens religiøse trosberetninger har blitt dagens fantasifulle popkorneventyr. I fjor kunne vi se Anthony Hopkins som Odin i Kenneth Branagh superheltfilm «Thor», og i «Wrath of the Titans» er Liam Neeson tilbake som Zeus. Jeg lurer på når vi vil få se Michael Bays actioneventyr «Fury of the Lord», basert på Det gamle testamente - med for eksempel Gary Oldman som en hevngjerrig Gud Fader? Kunne blitt veldig voldsomt, men også litt kult.
Det har gått ti år siden Persevs (Sam Worthington) overvant fabeldyret Kraken, og han har nå slått seg til ro i en fredelig fiskelandsby for å oppdra sønnen Helios. Uten å bli en dag eldre, men der har du fordelen med å være en halvgud, antar jeg. De greske gudene er i ferd med å miste kraften i takt med at folket har sluttet å tilbe dem, og gudenes evne til å holde de rasende titanene fanget i underverdenen er tilsvarende svekket. Dette gir underverdens hersker Hades (Ralph Fiennes) åpningen til å inngå en allianse med sin hatefulle nevø Ares (Edgar Ramirez). Deres lumske plan er å slippe fri Titan-lederen Kronos, ved å tappe kraften av hans sønn Zeus (Liam Neeson). Persevs er nødt til å ta fram sverdet fra skapet igjen, og begir seg ut på nye eventyr for å befri pappa Zeus før helvetet bokstavelig talt bryter løs. Denne gangen får han assistanse fra Poseidons skøyeraktige sønn Agenor (Toby Kebbel), krigerdronningen Andromeda (Rosamund Pike) og den falne guden Hephaistos (Bill Nighy). Den mekaniske uglen fra første «Clash of the Titans» (1981) gjør også et lite gjestespill, sikkert til stor glede for de fire personene som husker originalen fra oppveksten.
Med tanke på hvor kaotisk denne greske mytologien til tider er, og hvor kompliserte familieforhold disse gudene har, klarer den sørafrikanske B-regissøren Jonathan Liebesman («The Texas Chainsaw: The Beginning», «Darkness Falls») å fortelle historien på en oversiktlig måte. «Wrath of the Titans» føles mindre episodisk og oppstykket enn forgjengeren, men manuset er fortsatt like uinspirert. De etterkonverterte 3D-effektene fungerer en smule bedre enn i «Clash of the Titans», men så kunne de da heller ikke ha blitt mye verre. Siden en enda større andel av filmen består av datagrafikk har man flere muligheter til å slenge ting i fjeset på oss, men ingen tvil om at bildekvaliteten blir betydelig mindre grøtete i helt vanlig 2D. Spesialeffektene fungerer faktisk høvelig bra, og byr på noen tilstrekkelig spektakulære scener etter at Kronos får sjansen til å rase fra seg. Han er en imponerende skikkelse: et enormt vulkanmonster som sprøyter lava i alle retninger mens soldater blir most som maur. Men måten han overvinnes på er latterlig skuffende, og sørgelig lettvint. Så takk for ingenting.
Dette er ikke akkurat en film der skuespillerne får store muligheter til å briljere, selv om både Liam Neeson og Ralph Fiennes gjør sitt shakespearianske beste med materialet de har fått tildelt. Sam Worthington virker tryggere i rollen som Persevs, men denne helteskikkelsen er så underutviklet og endimensjonal at det er vanskelig å bry seg om utfallet av eventyret hans. «Wrath of the Titans» er den typen film folk er med i fordi agenten deres har forhandlet fram en klekkelig lønningspose, ikke fordi de har et snev av engasjement for materialet. Uansett hvor kompetent håndverket er, må jeg ærlig innrømme at dette er et actioneventyr som fyller meg med en likegyldighet som matcher ånden filmen er laget med. En produsentdrevet samlebåndsproduksjon laget utelukkende for profitt, og uten et snev av personlig engasjement. Proff popkornunderholdning skapt av forretningsmenn som bare er ute etter pengene dine. Greit nok, hvis du ikke forlanger noe mer av en kinoopplevelse enn som så. «Wrath of the Titans» er full av ståk, leven og spesialeffekter, men spenningen er totalt fraværende.
