KOMEDIE
«21 Jump Street»
Regi: Phil Lord & Chris Miller
USA - 2012
På papiret virker dette fint lite lovende. Den forsinkede filmversjonen av en TV-serie fra slutten av 1980-tallet, som er mest kjent for å ha gjort Johnny Depp til et tenåringsidol. Vel, han og Richard Grieco, men vi snakker jo tross alt om åttitallet. Ikke engang den ivrigste Grieco-fansen kan påstå at en «21 Jump Street»-film har vært etterlengtet, men dette er langt fra en tradisjonell remake. Filmen gjør ikke direkte narr av TV-serien, men er allikevel på grensen til en parodi. En overraskende gøyal villmannskomedie med voksengrense, som har en sjarmerende sans for surrealistisk moro og skikkelig bra kjemi mellom hovedpersonene. Tilbake i 2005 gikk Schmidt (Jonah Hill) og Jenko (Channing Tatum) på samme ungdomsskole. Førstnevnte var en upopulær nerd med Eminem-frisyre og enorm tannregulering. Sistnevnte en selvsikker idrettsstjerne, som hadde sex med vakre heiagjengjenter mens han frydefullt mobbet nerder som Schmidt.
Sju år senere er de allikevel blitt bestekompiser på politiskolen - og er i full jobb som partnere på stusslig sykkelpatrulje. Heldigvis er et nedlagt prøveprogram fra åttitallet i ferd med å bli gjenopplivet, så disse toskene blir forflyttet til ungdomsavdelingen 21 Jump Street, under ledelse av hissigproppen kaptein Dickson (Ice Cube). Schmidt og Jenko sendes undercover på en videregående skole, der dette inkompetente radarparet skal skli inn med de andre elevene. Oppdraget er enkelt: de skal finne ut hvem som står bak produksjonen av et syntetisk dop kalt HFS, uten å bli utvist eller ha sex med noen av elevene. Jenko tar det som en selvfølge at han umiddelbart blir et populært midtpunkt, men mye har skjedd på sju år. Jenko gir «Glee» skylda for at ingen liker ham lenger, mens Schmidt ender opp som den kule, nye eleven. Han infiltrerer ligaen til den miljøvennlige pusheren Eric (Dave Franco, lillebroren til James), spiller Peter Pan på skoleteateret og flørter med den søte motspilleren Molly (Brie Larson).
Man kunne ha laget en helt konvensjonell High School-komedie ut av denne historien, men «21 Jump Street» er noe helt annet. En eksentrisk, uforutsigbar, ukonvensjonell og til tider sprøyte gal komedie - som er noe av det artigste undertegnede har sett på lenge. Oscar-nominerte Jonah Hill er en av de store drivkreftene bak filmen; som har sjefsprodusert og skrevet om det vittige manuset. Han har dessuten slanket seg ned kraftig for hovedrollen, selv om vekten hans ser ut til å variere litt fra scene til scene. Humoren er ikke så veldig langt unna «Superbad», bare pakket inn i rammen til en forskrudd actionfilm. «21 Jump Street» er såpass ramsalt at det er litt forbausende at filmen er regissert av Phil Lord og Chris Miller, som sist sto bak dataanimasjonen «Det regner kjøttboller».
Undertegnede tilhører slett ikke dem som misliker Channing Tatum av prinsipp fordi han er ung, kjekk og muskuløs (selv om jeg har gjøglet litt med hans fortid som stripper). Tatum har vært en sympatisk rugg i alt fra «The Eagle» til «The Vow», men har ikke vist all verdens bredde - og det er ingenting i hans resymé som antyder at fyren er en stor komiker. Allikevel er han fordømt festlig i «21 Jump Street», med et uhemmet pågangsmot i scener som krever at han dummer seg skikkelig ut. Øyeblikket der han går bananas under en rusa skolekorpstime er noe av det mest hemningsløse jeg har sett på film i hele år, og dette er langt fra den eneste scenen som fikk undertegnede til å le så tårene trillet! I velkjent Judd Apatow-stil bærer «21 Jump Street» preg av at mye er improvisert fram på settet, og skjøtet sammen så godt det går på klippebordet. Men det er lett å unnskylde litt kaos når resultatet er så morsomt!
