DRAMA
«Get The Gringo»
Regi: Adrian Grunberg
USA - 2012
Jeg vet ikke om det er mulig å ha helt det samme forholdet til Mad Mel etter å ha hørt opptak av hans hatefulle brøl på YouTube, men han er fortsatt en severdig skuespiller - og «Get the Gringo» spiller på de styrkene han fortsatt har igjen etter alt mediestyret. En kynisk, hardkokt «old school»-krim med mye svart humor, som nesten kunne ha vært en oppfølger til Donald E. Westlake-filmatiseringen «Payback» (1999). Gibson spiller den samme hardbarkede erketypen her: en sardonisk, brutal yrkesforbryter som har mistet alt - men akter å få det tilbake med en god blanding av stump vold, skitne triks og smart taskenspill.
Vi møter først denne gringoen med gasspedalen i bånn og politibiler i hælene. Ikledd en klovnemaske og en partner som gulper opp blod på en bag full av dollarsedler i baksetet. Et kupp som gikk veldig galt. Under biljakten sladder vår antihelt over gjerdet til Mexico, og blir pågrepet av en gjeng korrupte politifolk - som stjeler ransutbyttet, og burer ham inne i det verste fengselet i Tijuana. «El Pueblito»: et helveteshull der fangene har bygd opp en hel kriminell bydel bak murene. Et Tijuana i miniatyr, styrt av dopbaronen «King Rat». Den amerikanske gringoen bestemmer seg kjapt for å smi sin egen lykke. Han akter å få tilbake pengene sine, straffe de skyldige og pelle seg ut av fengselsbyen.
Mel Gibsons værbitte fjes har fått flere sinna-rynker siden sist, og er som skapt for nihilistiske antihelter med kort lunte. Så dette er en rolle, og en film, som kler ham helt perfekt. Et langt bedre comeback enn den skuffende «Edge of Darkness» (2009) og Jodie Foster-dramaet «The Beaver» (2011). Filmens virkelige hovedperson er imidlertid «El Pueblito»; denne fengselsbyen ser så realistisk ut at man nesten kunne ha trodd at «Get the Gringo» var spilt inn på location. Og det stemmer! «El Pueblito» var et virkelig fengsel fram til det ble raidet av myndighetene i Mexico og lagt ned i 2002. Et sosialt eksperiment som ble åpnet i 1956 med ambisjoner om å gi fangene en bedre sjanse til å tilpasse seg samfunnet utenfor murene, men endte opp som det mest hemningsløst korrupte fengselet i Mexico. Alt vi ser her er basert på fakta, og spilt inn på location.
Den vanvittige suksessen med «The Passion of the Christ» har gjort Mel Gibson så økonomisk uavhengig at han kan finansiere filmene sine selv, og deretter distribuere dem på egen hånd. Noe han muligens også er nødt til. Gibsons offentlige image er så tilgriset at «Get the Gringo» ikke engang ble satt opp på kino i USA. Filmen hadde faktisk verdenspremiere i Israel, noe som enten er veldig ironisk eller skikkelig passende, med tanke på Mad Mels antisemittiske rykte. Uansett kult at vi får muligheten til å se «Get the Gringo» på kino her hjemme, for dette er akkurat den typen hardkokt B-film jeg gjerne ser at Mel Gibson lager flere av framover. Fyrens tid som filmstjerne er kanskje forbi, men han er fortsatt en karismatisk karakterskuespiller.
