ANIMASJON

«Tigre og tatoveringer»

Regi: Karl von Bengtson

Danmark, 2012

 

Foreldreløse Mai bor sammen med sin onkel Sonny, og selv om de ser ut til å ha det veldig fint sammen føler Mai at hun burde ha en mer normal familie. En sånn som hun konstant ser på TV; med mamma, pappa, storebror og eventuelt en hund. Onkel Sonny er langt fra like tradisjonell: han er en diger plugg som driver et tatoveringsstudio, og det er jo ikke et egnet sted for en bitte liten jente. Mens Sonny sniker seg unna jobben for å se på fotballkamp prøver Mai å hjelpe til – og tatoverer barnetegninger på ryggen til et sovende medlem av en motorsykkelgjeng. Sonny mistenker at det vil bli baluba så fort gjengen oppdager hva som har skjedd, så han rømmer ut av byen på mopeden sin – med Mai i en eske på baksetet.

Planen er å dra ut til havet, men etter at Mai sender kartet deres av gårde som papirfly ender de langt ute i tetteste skogen. Her blir Mai kjent med en spydig alv, en vis lyktemann og en masse andre magiske skapninger. På veien treffer de også en liten sirkusfamilie med egen kjæletiger, og oppdager at Mai muligens ikke trenger er tradisjonell A4-familie allikevel, så lenge hun har en snill onkel som Sonny. En bra moral som går stikk i strid med de klamme familieverdiene som så ofte blir propagert i amerikanske barnefilmer. «Tigre og tatoveringer» er laget av Copenhagen Bombay, et dansk animasjonsselskap som er drevet av blant andre Anders Morgenthaler. En kar som er mest kjent for den langt mindre barnevennlige avisstripen «Wulffmorgenthaler» – eller «Wumo» som den nylig ble døpt om til. Morgenthaler sto dessuten bak den kompromissløse voksentegnefilmen «Princess» (2006), som også tok for seg forholdet mellom en liten pike og onkelen hennes. På en litt annen måte, vil jeg si.

Morgenthaler er ikke kreditert på rulleteksten til «Tigre og tatoveringer», men ser ut til å ha skapt deler av animasjonen her. Stilen hans er særlig lett å kjenne igjen i et burlesk tilbakeblikk, der en sirkustiger ved et uhell spiser en mann. Ingen fare, ingenting skummelt. «Tigre og tatoveringer» er beregnet på småtasser mellom tre og seks år, og har en lite oppmerksomhetskrevende spilletid på tre korte kvarter. Med en språklig spenstig oversettelse, og solid dubbing av stemmeleggerne Gabriela Meieran, Stig Henrik Hoff og Hege Schøyen. Produsentene beskriver filmen som «magisk sosialrealisme», men først og fremst er dette en koselig historie fortalt på barnas premisser – som samtidig er helt smertefri og fornøyelig for oss voksne.