DRAMA
«678 Kairo»
Manus & regi: Mohamad Diab.
Egypt - 2010.
«678 Kairo» bygger på virkelige hendelser, og tar for seg tre kvinneskjebner i den egyptiske hovedstaden. De kommer fra forskjellige sosiale lag, generasjoner og livsvilkår - men har alle til felles at de lever i skyggen av seksuelle overgrep. Vi blir først kjent med Fayza (Biahra), en muslimsk arbeiderklassekvinne med et naut av en ektemann og to barn hun sliter med å betale skolepengene til. Fayza jobber som funksjonær på et statskontor, og gruer seg til å ta 678-bussen hjem - der hun hver bidige dag blir befølt av kåte grisemenn. På radioen synger man sanger om at «alle kvinner er like, de er alle like gale», og hjemme ligger den lille sønnen hennes foran TV-en og ser musikkvideoer med lettkledde jenter.
Fayza spiser løk før leggetid for å holde ektemannen Adel unna, og kler seg så konservativt hun bare klarer for å unngå oppmerksomhet. Men ingenting hjelper. Fayza deltar i all hemmelighet på et selvforsvarskurs for kvinner, som blir arrangert av overklassekvinnen Seba (Nelly Karim). Et år tidligere var Seba en aktiv, urban kvinne - helt til hun ble brutalt revet bort fra ektemannen under en fotballkamp, og gruppevoldtatt foran en bøling jublende menn (akkurat hva den amerikanske TV-reporteren Lara Logan ble utsatt for under markeringene på Tahrir-plassen i Kairo i fjor). Ektemannen snur ryggen til Seba, som like etterpå spotanaborterer. I mellomtiden prøver 22-årige Nelly (Nahed el Sebai) seg som stand up-komiker, men sliter med at ingen finner henne morsom. På dagsjobben som telefonoperatør blir hun stadig plaget av slibrige menn, og får kjeft av sjefen når hun slenger på røret.
Etter å ha blitt grabbet av en bilfører på gata blir Nelly den første kvinnen i Egypt til å anmelde en mann for seksuell trakassering (basert på Noah Rushden, som gjorde det samme i 2008). Familien prøver å presse henne til å trekke anmeldelsen, for å innrømme at du er et offer for overgrep er jo «skamfullt». Disse kvinneskjebnene bindes gradvis sammen etter at underkuede Fayza får nok av å være et offer, og bevæpner seg med en liten pennekniv. Hver gang noen prøver å trakassere Fayza knivstikker hun dem rett i tissen, og sniker ubemerket bort i det påfølgende kaoset. Angrepene fører til en markant nedgang i antall seksuelle overgrep på bussene i Kairo, men vekker også oppmerksomheten til politietaten. Den sindige politidetektiven Esam (Maged El Kedwany) settes på saken, som en egyptisk Hercule Poirot. Så ja, rundt halvveis forvandler «678 Kairo» seg til en slags TV-krim, i et ikke udelt vellykket forsøk på å gi filmen en bredere publikumsappell. For all del, denne detektiven er en underholdende karakter, men han trekker fokuset bort fra de kvinnelige hovedpersonene.
Det er også noen melodramatiske unoter her, som mest hører hjemme i en såpeoperaserie. Manusforfatter/regissør Mohamed Diab burde ha stolt litt mer på historien han forteller, og på publikum - for har tar opp noen interessante temaer her. Personlig ante jeg ikke at tilstandene var så ille for egyptiske kvinner, og at myndighetene i landet for det meste prøver å tie i hjel ofrene for seksuelle overgrep med en «skyld deg selv»-attityde. Trakasseringen er så utbredt at den har blitt kalt en «sosial kreftsvulst» i Egypt - så «678 Kairo» er på ingen måter overdrevet. Filmen dreier seg ikke så mye om feminisme som om helt fundamentale menneskerettigheter - og om hvordan religion, økonomiske problemer og klasseforskjeller holder utviklingen tilbake.
Vi håpet alle at den egyptiske revolusjonen ville bli en ny start, men denne typen forandringer skjer jo aldri over natten. Det er interessant at «678 Kairo» ble spilt inn før revolusjonen, for den er helt klart et produkt av den nye tidsånden i Egypt. Laget av en ung og engasjert filmskaper, som er ute etter å skape forandring.
