5
DRAMA
«‘71»
Regi: Yann Demange
England, 2014
Til krigsthriller å være har «‘71» en høyst substansiell og realistisk handling lagt til den eksplosive konflikten i Nord-Irland med Belfast som brennpunkt. Filmen er et glimrende eksempel på at en enkel idé kan bane vei for en film som lodder dypt i en gitt konflikt, og som gjennom sine beskrivelser av mennesker i frontlinjen utgjør en høyaktuell kommentar til generelle konflikter og krigsscenarioer verden over i dag. Gary Hook (fantastisk spilt av Jack O’Connell) er britisk førstegangssoldat som ankommer Belfast under den mest intense perioden av konflikten mellom katolikker og protestanter i 1971. Samtidig er ikke «‘71» så mye en film om selve konflikten, som det er en historie trukket ut fra en større helhet. Under opptøyer hvor sivilbefolkningen utgjør en dødelig trussel mot soldatene som foretar husransakelser, blir Hook etterlatt av bataljonen sin i de kaotiske, navnløse, IRA-kontrollerte gatene. Med det starter en fandenivoldsk flukt gjennom en krigsherjet urban labyrint der absolutt ingen er til å stole på og alle har en agenda.
Gjennom møter med mennesker og opprivende hendelser går Hook gjennom en personlig skjærsild, alt mens Demanges skitne, brutale og øyefangende filmatiske formspråk plasserer deg som seer innenfor hovedpersonens jakkeslag med det resultat at det fysiske knyttneveslaget filmen gir deg ikke slipper taket før lenge etterpå. Vi kan lett tilgi regissøren en og annen politisk snarvei når han gjennom kamerabruk, klipp og musikk skaper en febertett atmosfære og et varig eksplosivt fingeravtrykk som er med på å understreke det grunnleggende temaet i filmen: krigens korrumpering av medmenneskelighet og humanisme. Som en av personene i filmen sier: «Du er bare et kjøttstykke for dem». «‘71» er en film om belastningen som ligger i å måtte rette geværmunningen mot sine landsmenn, om frykten i møtet med en beregnende krigstaktikk der liv og familie er underordnet, og hvor ikke engang dine egne er det de utgir seg for å være. En film som utfordrer tanken samtidig som den plasserer kroppen på den pinebenken en kinosal i sine beste stunder kan være.