4
POP
The Chemical Brothers
«Born In The Echoes»
Virgin EMI / Universal Music
Duoen har hatt en voldsom evne til å klamre seg fast britenes bevissthet med sin store klubbmusikk, Ja, det er nesten som arenarock å regne i formatet, men de har fortsatt sine hissige turer innom house, trance og techno, samt en stor dose med harry ambient. Dette album med The Chemical Brothers er i grunn en affære som minner veldig om det forrige albumet, og albumet før det. Sånn bortsett fra at de denne gangen låter enda mer som seg selv anno 1999. Altså med den sprettende bassen vi kjenner fra «Hey Boy, Hey Girl», vokal i loop og trommebrekk før et gigantisk dropp. Dette vil uten tvil treffe blink på en rekke festivaler der ute, men mister noe av essensen på plate. «I’ll See You There» er en sånn retrolåt som ville vært genial i 1995, men virker utdatert i 2015, mens rytmedrevne «Just Bang» er Chemicals «French Kiss». Singelen «Go» med Q-Tip på mikken er flott (det samme er videoen), der den beveger seg i velkjent terreng.
«Reflexion» er kanskje den låten her med størst potensial på dansegulvet, et dansegulv Chems har sett stadig mindre til. Men det ligger nok en del remixer klare for «Radiate» som har et riff som ber om armene i været. Avslutningen «Wide Open» er kanskje der Chemical Brothers nærmer seg nymotens EDM mest, uten at de gjør seg bort i det hele tatt. Det er en stund siden Dust Brothers måtte gi opp navnet og bytte til The Chemical Brothers. Ja, i disse dager er det 20 år siden duoens hovedverk, «Exit Planet Dust». Uff, tida går gitt. De siste årene har Tom Rowlands og Ed Simons brukt på et album i nye og ne og en turné mellom der. «Born In The Echoes» ser ut til å passe fint i inn i den rekka.