Kultur

Advarer mot mer støtte til film

Hvis norsk film skal nå bedre ut internasjonalt trengs flere entreprenører og ikke mer statsstøtte, mener den danske filmprodusenten Peter Aalbæk Jensen.

Bilde 1 av 3

– Det har skjedd noe i politikeres bevissthet, sier Peter Aalbæk Jensen som i går gjestet Kulturdepartementet for det første møtet med representantene i Næringspolitisk råd for kulturell- og kreativ næring. Jensen, som har produsert filmer som «Pusher» (1996), «Dancer in the Dark» (2000), «Melancholia» (2011), «En kongelig affære» (2012) og «Nymphomaniac»-filmene (2013), og en rekke andre sentrale skandinaviske filmer, skal bidra med råd til kulturministeren om hvordan norsk film skal kunne bli mer eksportvennlig.

– Det er først nylig at denne tematikken er blitt en del av den offentlige oppmerksomheten. Før kvelte vi oss i høflighet og penhet, og regnet med at vi skulle subsidieres, sier Jensen.

LES OGSÅ: Nå blir det vanskeligere å få filmstøtte

10 mill til spill

Kulturdepartementet og Næringsdepartementet valgte å markere det første møtet for bransjerådet med å invitere utenlandskontorene til Innovasjon Norge, og leder Anita Krohn Traaseth, og pressen til et formøte før rådet skulle diskutere eksport av norsk kultur.

– Det er tankevekkende at det må utenlandske agenter til for at Jo Nesbø skal bli eksportert til utlandet, sa kulturministeren i sin åpningstale, som hun også benyttet til å komme med et lite drypp fra det kommende statsbudsjettet:

  • Kulturdepartementet, Norsk filminstitutt og Innovasjon Norge gir 10 millioner kroner til eksport av norske dataspill.

– Det vi eksporterer av kultur fra Skandinavia er i stor grad nye kunstformer som musikk, dataspill og film. Samtidig er brorparten av fokus innen subsidiering av skandinavisk kultur rettet inn mot teater, ballett og opera, som er eldre kunstformer for eldre mennesker. Det er grunn til å begynne å tenke som om vi er i 2015, sier Jensen som applauderer satsingen.

LES OGSÅ: Ber filmbransjen slutte å klage

Rykker i Norge

Jensen er optimistisk på vegne av eksporten av norsk film.

– Men det krever at entreprenørskap kommer i høysetet. Jeg er utdannet ved den danske filmskolen, som var blant de første som også utdannet kjøpmenn i samme institusjon. For meg var det et gjennombrudd at man tenkte kjøpmannskap sammen med det kunstneriske, forteller han. Jensen samarbeider i disse dager med den norske regissøren Hans Petter Moland og de norske skuespillerne Jakob Oftebro og Pål Sverre Hagen i filmatiseringen av Jussi Adler-Olsens «Flaskepost P».

- Det er i Norge de positive tingene i skandinavisk film skjer, og det er her det rykker nå. Sverige, som var det førende filmlandet er fullstendig dødt. Norge har det mest innovative miljøet i skandinavisk filmbransje, sier Jensen.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Kunstfilmen

Men regjeringens signaler om at de ønsker færre norske filmer, og at de vil gjøre det vanskeligere å få etterhåndsstøtte for filmer som blir sett av færre enn 35.000, har fått bransjeaktører til å advare om framtida til den kunstnerisk ambisiøse filmen. Den bekymringen deler ikke Jensen.

– Det som fikk dansk film til å innovere var at vi fikk mindre penger. Da jeg begynte lagde vi filmer med 80 prosent statsstøtte. Filmene var pissdårlige, og vi hadde en eksportandel på null. Så måtte vi tenke nytt. Nå lager vi 25 filmer i året og har en markedsandel på rundt 30 prosent, og vi gjør det bedre internasjonalt enn nasjonalt, sier Jensen. Han advarer mot å gi mer enn 50 prosent statlig støtte til filmer. – Vi må tjene penger. Så handler det om å finne balansen mellom kunsttanken og industritanken. Men i Danmark er det faktisk vår filmkunst som selger mest internasjonalt, ikke våre mainstreamfilmer. Hvorfor skal et internasjonalt publikum kjøpe en norsk gangsterfilm eller en dansk komedie? Vi må selge noe eksotisk. Jeg tror den kommersielle suksessen er mer sannsynlig for kunstfilmen enn for mainstreamfilmen, sier han.

Jensens budskap til kulturministeren er først og fremst å satse mer på utdanning av entreprenører innen kulturlivet.

– Så er det også noen enkle mekanismer som kan ha stor effekt: I dag kan du ikke gå til en bank og få likviditet med sikkerhet i en kontrakt med et stort produksjonsfirma. Norsk film henter likviditet i Frankrike. Men hvis den norske staten hadde gitt adgang til likviditet mot renter, så hadde det gjort det enklere for filmskaperne, sier han.

LES OGSÅ: Frykter for norsk filmframtid

Rådet for kulturnæringer

  • DATASPILL: Kim Daniel Arthur, spillgründer og deleier i Superplus, Fredrik Sundt Breien, spillutvikler, daglig leder og deleier i Turbo Tape Games.
  • MUSIKK: Kai Robøle, daglig leder og grunnlegger av Waterfall-selskapene og styremedlem i Bylarm og Musikkforleggerne, Erik Brataas, administrerende direktør i Phonofile, Erlend Mogård Larsen, seriefestivalgründer og daglig leder i Bylarm.
  • FILM: Elisabeth Sjaastad, regissør og produsent, arbeider nå hos Kulturmeglerne, Peter Aalbæk Jensen, filmprodusent, daglig leder og deleier i produksjonsselskapet Zentropa.
  • DESIGN OG ARKITEKTUR: Siv Helene Stangeland, arkitekt, gründer og partner i Helen & Hard, Leila Hafzi, designer, grunnlegger av Empower Productions AS og deleier i Rebuild Nepal Foundation,
  • LITTERATUR: Tor Jonasson, agent og styremedlem i Salomonsson Agency, Anne Gaathaug, forlagssjef i Kagge Forlag og nestleder i Norsk litteraturfestival.
  • FINANS, IKT, OG OPPHAVSRETT: Stine Helén Pettersen, advokat og partner i Bing Hodneland advokatselskap, Bente Sollid Storehaug, administrerende direktør i ESV Dinamo AS og styremedlem i mediekonsernet Polaris Media, Rolf Assev, IT-gründer, investor, partner i StartupLab og styreleder i WeWantToKnow, Kjerstin Braathen, konserndirektør bedriftsmarked i DNB, ansvarlig for DNBs satsing på oppstartsbedrifter.

Mer fra Dagsavisen