Kultur

Admir Batlak liker mote som skurrer

Han kom som flyktning fra krigen i Bosnia, og ble en av Norges mest bejublede motedesignere. Nå stiller Admir Batlak ut i Galleri Riis i Oslo.

Admir Batlak tar imot Dagsavisen i Galleri Riis i Kristian Augusts gate der har er i gang med å montere sin nye utstilling, som har fått tittelen «All Woofs Appreciated». Rundt omkring på gulvet ligger store rektangulære skjørt, mens minskjørt i glinsende metalliske barbiefarger pryder veggene. Plaggene er hentet fra kolleksjonen han viste på Oslo Runway tidligere i høst, en visning som fikk Oslos moteinteresserte til å hente fram superlativene, og som Dagsavisen omtalte som et stille brøl.

– Jeg har jobbet med galleriutstillinger i mange år og liker å vise klærne i en annen kontekst. Det syns jeg er spennende, sier han.
Admir Batlak er utvilsomt en av Norges mest spennende klesdesignere.  Han debuterte i tospann med kollega Charlie Selvig, men har jobbet solo etter at de to valgte å skille lag for noen år siden. Hans visuelle uttrykk balanserer på grensen mellom kunst og mote, og catwalkshowene hans har preg av performancekunst.

Han syns det er håpløst å forklare designen sin, han vil at plaggene skal tale for seg.

– Jeg jobber veldig hardt for å si minst mulig, smiler han.

Les også: Storm og stillhet på Oslo Runway

Kom som flyktning

I 1993 kom han sammen med familien som flyktning fra krigen i Bosnia. Han var 11 år gammel. Turen gikk til asylmottak i Norge og senere til den fredelige jordbærbygda Lier. Ikke akkurat noen motemetropol. Men det var her han oppdaget at han var interessert i motedesign.

– Jeg husker godt krigen, smell fra bombene og slike ting, det er med meg hele tiden. Men jeg vil ikke si at de folkloristiske elementene i min design er inspirert av bosnisk kultur, men mer av minner både derfra og andre steder.

 I 1997 så han et innslag på TV fra moteskaperen Hussein Chalayans visning – et catwalkshow som skapte stor ståhei i internasjonal motebransje fordi Chalayans modeller bar nikabliknende svarte hodeplagg men var nakne fra livet og ned. Med ett skjønte han hva han måtte bli.

– Det var vakkert og poetisk, og samtidig vanskelig å ta inn og forstå. Jeg ble helt slått i bakken, sier Batlak, som aldri har sluttet å la seg fascinere av skjønnhet som skurrer.

– Jeg vil ha ladning, friksjon, ting som utfordrer og som jeg ikke engang selv forstår umiddelbart. Såkalt «god smak» tror jeg kan være en designers verste fiende. Du må pushe noen grenser for hva som oppfattes som fint, moderne eller feminint.

Utdannet i Italia

I 2002 til 2006 studerte han mote ved Instituto Marangoni i Milano  Italia. En stund jobbet han også som assistent hos Dolce og Gabbana.

– I Italia fikk jeg øynene opp for hva mote egentlig handler om. Å observere Domenico Dolce og Stefano Gabbana i designstudioet var enormt lærerikt, spesielt å se hvor lidenskapelige de fortsatt var etter å ha jobbet sammen i så mange år. Det viktigste jeg lærte av dem var at kolleksjonen aldri er helt låst, for selv på deres nivå ble design endret i siste øyeblikk før en visning. Det var befriende å se.

Han debuterte som designer sammen med venninnen Charlie Selvig på Oslo Fashion Week i 2007. Designduoen vant magasinet Hennes designpris Nåløyet, og ble nærmest automatisk trykket til norsk motepublikums bryst. Etter at duoen valgte å gå hver sin vei har han kjørt solo, og har i dag egen butikk på Aker Brygge, og en pengesterk kundegruppe som er med å løfte han fram.

– Jeg har spesielt sans for kvinner som ikke er låst fast i en bestemt stil men som tør å kle seg uventet. Være uforutsigbare. Jeg prøver å designe med det som utgangspunkt.

– Hva liker kundene dine?

– Noen er tiltrukket av de mer minimalistiske aspektene i designen min, mens andre liker de mer flashy, ekspressive elementene. Ytterpunktene appellerer. Det passer meg bra.

Selv er moteskaperen iført helsvart: svart caps, svart T-trøye og svarte joggebukser. Til utstillingsåpningen har han vurdert å skifte til en grønn genser.

– Men det kommer neppe til å skje, ler han.

– Svart er så basic. Jeg liker klær som enten utfordrer, eller er helt basic. Kan ikke fordra noe midt i mellom, og ser ingen poeng i å sprite opp en enkel T-skjorte som er genial i all sin enkelhet. Enten vil jeg ha klær som «mener noe», eller så vil jeg ha noe helt enkelt som gjør at jeg kan mene noe.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke musikk

Visningen på høstens Oslo Runway var tredje gang han valgte å sende modellene ut på catwalken til lyden av sine egne sko på parketten og null musikk.

– Det skaper en ekstra konsentrert stemning. Når jeg har gjort visninger uten musikk tidligere har det vært i en kunstsetting på et galleri, så jeg syns det var spennende å gjøre det også på Oslo Runway for å se hvordan det fungerte der.

– Er det et budskap i den øredøvende stillheten?

– Jeg syns ikke det er naturlig å forbinde klær med musikk, men det er bare blitt en sånn, en klisjé. Skal jeg linke musikk til en visning må musikken ha en direkte forbindelse til kolleksjonen.

Han trives godt i Norge, på en norsk visningsarena. Men målet er å nå ut til et internasjonalt marked etter hvert.

– Man tenker alltid at det burde være lettere å selge noe bra enn å selge noe som er mindre bra. Men jeg har alltid beholdt optimismen for det har egentlig aldri sett helt mørkt ut. Men det er tøft.

Mer fra Dagsavisen