400 skaller foran Stortinget

– Verket følger rettssaken mot broren min, sier Máret Anne Sara, kunstner fra Kautokeino.

I morgen rigger hun opp de 400 reinsdyrskallene som utgjør 2017-utgaven av kunstverket «Pile O’Sapmi» foran Stortinget. Like rundt hjørnet skal hennes bror, reineier Jovsset Sara, møte i Høyesterett for siste runde i saken hans mot staten. Siden forrige rettsrunde har kunstverket til Máret Ánne Sara vakt internasjonal oppsikt. Hun var en del av den rekordstore delegasjonen av samiske kunstnere som i år ble tatt ut til verdens største kunstutstilling, Documenta 14 i Tyskland. Den finner sted hvert femte år, og tiltrekker seg nærmere en million besøkende. Máret Ánne Saras «Pile O Sapmi» ble nominert blant utstillingens 10 beste verk, og ble viet betydelig oppmerksomhet i internasjonal kunstpresse.

Les også: Kunstprotest med reinsdyrskaller

– Reagerte med sjokk

– Responsen på Documenta var over all forventning. Jeg var ikke forberedt på alle de sterke reaksjonene. Jeg er glad for at verket snakker så tydelig, sier Sara.

– De jeg møtte personlig, reagerte med sjokk over at dette foregår i Norge nå. Det er ikke uventet at dette er ukjent i utlandet. Det problematiske er at heller ikke folk hjemme i Norge er kjent med kampen om rettigheter som foregår nå i de samiske områdene. Det måtte 200 blodige reinsdyrskaller med norsk flagg plantet oppi for at vi skulle få en stemme, forteller Sara.

Hun var blant innlederne under Norsk kulturråds årskonferanse i høst, der temaet var «Samisk vrede», med en rekke samiske kunstnere representert.

– Det var kjempeviktig og en stor anerkjennelse at Kulturrådet løftet fram samiske kunstnere på årskonferansen, sier Sara.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skaller i snøen

I januar 2016 lagde hun sin første «Pile O Sapmi» av 200 reinsdyrskaller utenfor Indre Finnmark tingrett. Inspirasjonen kom fra historiske fotografier av «Pile O’ Bones», en gigantisk haug bisonskaller fra amerikanske nybyggeres masseslakt av bøffelflokkene i Nord-Amerika.

– «Pile O’ Sápmi» startet som et opprop, et krav om debatt rundt et storpolitisk overgrep mot enkeltmennesker og våre samiske rettigheter, sier kunstneren.

Landbruksdepartementet hadde pålagt Jovsset Sara å ta ned reinflokken sin fra 116 til 75 dyr, som den av en større regulering av beiteområder. Jovsset nektet og ble trukket for retten.

– Min lillebror presses til konkurs gjennom tvangsnedslakting av reinen vår. Han har vunnet i to rettsinstanser. Både lagmannsretten og tingretten ga grundige dommer som la til grunn at tvangsnedslaktingen bryter med både privat eiendomsrett og internasjonale urbefolkningsrettigheter, ved at han nektes å utøve sin kultur, sier Máret Ánne Sara.

– Nå har Staten anket saken inn for Høyesterett. Det er hårreisende og helt uforståelig at Staten på denne måten vil utfordre lovverket for å presse igjennom en kolonialistisk politikk. Det er derfor jeg er her i Oslo med verket mitt, sammen med kunstnere fra både Sapmi, Norge og internasjonale urfolksverdener, sier Máret Ánne Sara.

Sultestreiket

Pile O’ Sampi er også en tverrkunstnerisk bevegelse, som i Oslo omfatter filmvisninger, debattmøter og performance. Prosjektet er gjort i samarbeid med kunstprodusenten Tenthaus Oslo og støttet av blant andre KORO (Kunst i Offentlig Rom), Samisk Hus og Oslo Sameforening.

På Eidsvolls plass blir det også appeller ved blant andre ved sametingets president, og Niilas Somby, en av de sentrale i sultestreiken foran Stortinget i 1979.

– Det er snart 40 år siden Alta-aksjonene, da samene sultestreiket foran Stortinget i kamp for sine rettigheter. Nå er vi der igjen, konstaterer Máret Ánne Sara.

Vil sikre bærekraftig reindrift

Ankesaken Staten v/Landbruks- og matdepartementet mot Jovsset Ante Sara kommer opp for høyesterett tirsdag 5. desember, og det er satt av to dager til behandlingen av saken.
Regjeringsadvokatens prosessfullmektige er Stein Erik Jahr Dahl. Han forklarer bakgrunnen for anken slik:

«Reintallsutviklingen i distriktet gjorde det nødvendig å redusere reintallet for å sikre en økologisk bærekraftig reindrift.

Departementet har valgt å anke til Høyesterett fordi det mener vedtaket om forholdsmessig reduksjon verken innebærer en nektelse av retten til å utøve samisk kultur, etter SP artikkel 27, eller krenkelse av eiendomsvernet i EMK.»

SP artikkel 27 = FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

EMK = den europeiske menneskerettskonvensjonen.