– 22. juli-filmene er nødvendige

– Det er klart det er vondt og belastende å bli minnet på hva dette var, men vi er vi nødt til å bli minnet på det.

Utøya-overlevende og 1. vara på Stortinget for Arbeiderpartiet, Stine Renate Håheim, er klar på at selv om det er belastende for mange at det nå lages filmer og dramaserie om terroren som rammet Norge 22. juli 2011, er det viktig at historiene fortelles.

Les også: Film om 22. juli-terroren får 17 millioner i statlig tilskudd

Må ikke glemmes

– Jeg har vært mest redd for at dette ville bli glemt, og at vi skulle glemme hva slags tankegods og fremmedfrykt som har stått bak terrorhandlingen, sier hun.

– Jeg tenker all den tid kunst og kulturprosjekter kan minne oss på dette, og bidrar til at generasjoner etter oss får vite om hva som står bak handlingen, så er det positivt, sier hun.

– Jeg tenker på alle kommende generasjoner som ikke husker terrorhendelsen, og ikke er voksne nok til å forstå dette ennå. Alle bidrag til å fortelle om hvordan dette skjedde, er viktige. Men om disse filmene bidrar til å fortelle om det, det vet jeg ikke før de er ferdige.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flere prosjekter

I tillegg til Paul Greengrass’ filmatisering, som begynte med opptak forrige uke, er de norske etablerte regissørene Erik Poppe («Kongens Nei», «Schpaaa») og Sara Johnsen («Rosemari», «Upperdog») i gang med henholdsvis film og TV-serie om terroren 22. juli. Poppes film er ferdig innspilt, mens NRK-serien, som Sara Johnsen lager sammen med Pål Sletaune, spilles inn i april.

Også den svenske dokumentarregissøren Carl Javér har fått støtte fra norsk, svensk og dansk filminstitutt til den skandinaviske samproduksjonen «Reconstructing Utøya». Denne har til hensikt å gjenskape massakren på Utøya, fra de overlevendes perspektiv.

Les også: Film om 22. juli på Netflix

For senere generasjoner

– 22. juli er selvsagt utfordrende materiale å skulle overføre til film, kanskje særlig som fiksjonsfilm. Ikke minst kan det bli litt massivt, med en norsk spillefilm, en amerikansk, en fjernsynsserie og en svensk dokumentar i samme periode, sier filmviter og professor ved NTNU, Anne Gjelsvik.

Avhengig av hvordan filmene blir løst av filmskaperne, mener hun de kan bli viktige dokumenter for den norske offentligheten, både for samtid og ettertid.

– 22. juli er ikke blitt overbehandlet i norsk kunst og kultur så langt. Jeg tror at noe av bekymringen skyldes at man tenker på fiksjonsfilmen som en dramatisk uttrykksform, hvor den brutale siden av terrorangrepet kan ta mye plass, sier hun.

Les også: Ikke terroristens historie

Bekymret for tåkelegging

Stine Renate Håheim er klar på at filmene må lages med respekt.

– Jeg tenker at vi aldri må komme dit at 22. juli blir ren underholdning, sier hun.

– Min bekymring har vært at 22. juli nærmest har blitt behandla som «en grusom hendelse», og at mange tåkelegger at det var en terrorhandling av en høyreekstrem terrorist. Det er viktig å fortelle hva dette var for noe.

– Mange av bøkene som er blitt skrevet om 22. juli har vist at det er mange biter å fortelle. Men vi kan ikke komme dit at vi ikke forteller historien om 22. juli uten å snakke om Anders Behring Breivik, og om hans tankegods og motiver.

Trenger å huske

Gjelsvik er også enig i at man ikke kan ignorere terroristen i en gjenfortelling om 22. juli.

– Mange ønsker at Anders Behring Breivik skal bli glemt. Det mener jeg er en feilslutning. Vi trenger å huske, vi trenger påminning, vi trenger bearbeiding og vi trenger lærdom. Jeg er derfor usikker på om det er et riktig valg å fokusere på ofrene og ikke gjerningsmannen, men jeg vil gjerne se hvordan det løses og ikke være for bastant.

– Det er påfallende hvordan vi ofte hører politikere og andre snakke som om Norge ikke er blitt rammet av terror, sier hun.

Les også: – 22. juli er alle sin historie

Under innspilling

Paul Greengrass’ 22. juli-filmatisering begynte med opptak forrige uke, og har arbeidstittelen «Norway». Filmen skal baseres på Åsne Seierstads bok «En av oss». Anders Danielsen Lie skal spille terroristen, mens Jon Øigarden har fått rollen som forsvarer Geir Lippestad.

Netflix skriver i en pressemelding at filmen vil fortelle tre historier som til sammen skal tegne et bilde av hvordan Norge klarte å beskytte og beholde sitt demokrati og slå tilbake trusselen fra ytre høyre.

Prosjektet har fått en tilskuddsramme fra den norske insentivordningen på 17.125.000 norske kroner. Innspillingen vil fortsette de neste seks ukene, og har ifølge Tønsbergs Blad gått i gang på Håøya utenfor Nøtterøy.