Noe av det vakre med lokalvalg er at det en gang iblant dukker opp en «ekte» lokalsak. En sak som gjør at de som til daglig ikke er aktive politisk, våkner og tenker at nå er det nok, dette går ikke an: Jeg vil bruke velgermakten min til å stoppe dette.
En slik sak dukket denne gangen opp i Oslovalget. Høyre og «miljøpartiet» Venstre ville lage aktivitetssoner, eller kanskje heller anleggssoner, i markas randsone. Som vanlig gikk det verst utover østkanten, hvor aktivitetssonen er bred og sammenhengende langs hele Østensjø bydel. Ingen nærområder er satt av til uorganisert friluftsliv. Derfor ble det ramaskrik blant velgerne på østkanten. Derfor skrev vi sinte og bekymrede avisinnlegg. Derfor ble velgermakten brukt til å skaffe et nytt politisk flertall.
Når leder i Oslo idrettskrets Norvald Mo rykker ut og ber partikameratene i Ap om å redde aktivitetssonen slik at han kan få bygge «mindre anlegg», setter han dermed også fingeren på noe helt vesentlig: I denne saken er det en interessemotsetning mellom den organiserte idretten og den uorganiserte delen av friluftslivet. For hva med moren min på 85, hva med dem som ikke er friske og spreke, hva med småbarnsfamiliene og det store flertallet uorganisert ungdom som skrangler inn til Nøklevann på syklene sine? For de aller fleste er marka ensbetydende med nærskogen. De kommer ikke lenger. Det er rekreasjonsområdet til en hel bydel han vil forsyne seg med. Alt sammen. Her er ingenting avsatt til tradisjonelt friluftsliv, som primært kommer den uorganiserte delen av befolkningen til gode.
Ta Nøklevann og skogen rundt som eksempel: I sommerhalvåret er det telt på hvert nes rundt vannet. Det kryr av barnefamilier på overkommelig «villmarkstur». Ungdom strømmer til badeplassene, her er padlere og svømmere i hopetall. Det gir naturopplevelse, kondisjon og rekreasjon til tusenvis av mennesker. Hit kan damen i rullestol trille inn til den tilrettelagte badeplassen. Her får den minst mobile delen av befolkningen strålende markaopplevelser. Sammen med oss som trener mer og mindre organisert. Hvilket idrettsanlegg er viktigere enn å beholde Nøklevann og skogen rundt som et lavterskel folkehelsetilbud til tusenvis av mennesker – hver dag? Det skulle jeg likt å vite.
Til Raymond Johansen vil jeg si følgende: Jeg har også sterk tilknytning til idretten. Jeg har ungdom i de fleste av bydelens idrettsforeninger og vet hvor viktig det er at idretten har gode kår. Vi trenger idrettsanlegg på Østkanten. Jeg klapper for Haraløkka og jeg klapper for Rustad skistadion på Skullerud. Det kan godt hende jeg vil klappe for flere anlegg. Likevel setter jeg morgenkaffen i halsen når Aftenposten skriver at Norvald Mo varsler omkamp om aktivitetssonene, og antyder at dere ikke er mot allikevel. For idretten kan ikke forsyne seg med hele kaken. Når «aktivitetssonen» flyttes lenger inn i marka fordi Haraløkka allerede er utbygd, gjør politikerne akkurat det Naturvernforbundet sier at de vil gjøre: Først bygger man et anlegg i marka, så flytter man anlegget ut av marka fordi det ikke lenger er mark, og så flytter man «aktivitetssonen» lenger inn, for å kunne bygge nye anlegg. Vips så er marka et sted langt unna folk. Slik kan vi ikke ha det. Det er ikke folkehelse for folk flest.
Idretten er velorganisert, med gode lobbyister og gode kanaler inn til politikere og bymiljøetaten. Uorganiserte brukere har ingen slike ting. For dem er markaloven av særdeles stor betydning. For reglene tvinger byens politikere til å gjøre jobben med å veie interesser for og mot hverandre i full offentlighet. Det er vrient og ubehagelig, men helt nødvendig. Derfor bør ikke Norvald Mo får bygge i marka uten «byråkratiske og langtekkelige ordninger» som han uttrykker det. Demokratisk kontroll kunne vært en annen måte å formulere det på.
Over fem tusen velgere skrev under på oppropet mot aktivitetssonene. Vi ba om å få vite hva partiene mente, slik at vi kunne stemme deretter. Når Mo ber Arbeiderpartiet redde sonene, er det derfor alvorlig. For han ber Raymond Johansen om å gå fra sine valgløfter. Før valget sa Arbeiderpartiet klart ifra om at de ikke ville være med på forslaget om aktivitetssoner i marka. Raymond Johansen og Frode Jacobsen sa det i Dagbladet. Ifølge Bente Larsen fra Nordre Aker var en valgseier for Arbeiderpartiet en garanti for at aktivitetssoner i marka ikke blir en realitet. Klarere kan det ikke sies. Her holder det ikke med nytale av ymse slag. Ikke la velgerne stå igjen som naive duster. Det er ikke bra for den politiske oppslutningen.
Til Norvald Mo vil jeg si følgende: Du kan gjerne ta med deg hakker og spader, firehjulstrekkere og minigravere, stibyggercamper med ansatte byggeledere, og alt du ellers synes du måtte trenge, til Nøklevannskogen for å bygge «mindre anlegg» i det aller viktigste rekreasjonsområdet til befolkningen i Østensjø bydel. Det kan være mye god trim i dette. For du skal få bære på Bølerdamer. Vi vil sitte der alle sammen. Med moren min på 85 i spissen. Man kødder ikke med damene på Bøler.
Kommer du derimot på fotballkamp på Haraløkka en vakker solskinnsdag, er det fort vekk meg som selger deg en vaffel.