Justisminister Anders Anundsen har forslått å legge ned det faglig frie og partipolitisk uavhengige Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD). Til erstatning ønsker statsråden et kunnskapssenter, som i hovedsak skal ha de samme oppgaver som dagens KRÅD.
Den store forskjellen er at det blir koblet til en tverrdepartemental gruppe, altså med forutsetninger for politisk kontroll. Til tross for at Anders Anundsen gir inntrykk av at dette innebærer en økt satsing på kriminalitetsforebygging, skal det ikke tilføres økte økonomiske ressurser. Tvert imot åpnes det for at kunnskapssenter kanskje vil trenge lavere budsjett.
KRÅD er tidligere justisminister Inger Louise Valles ektefødte barn. Som justisminister ønsket hun å se kriminalitetsbekjempelsen i et bredere perspektiv, ikke bare som spørsmål om straffens lengde. Hun la derfor fram en stortingsmelding i mai 1978 for å diskutere utviklingen av kriminalitet i sammenheng med samfunnsforholdene, menneskenes holdninger og den enkeltes personlige og sosiale situasjon (Stortingsmelding nr. 104 1977-78).
Inger Louise Valle opplevde da massiv motstand. «Valledama» ble et symbol for dulling med lovbrytere og en fare for et lovlydig, borgerlig samfunn. Hun har i sine memoarer beskrevet hvordan trusler mot henne av alle slag, også om drap og lynsjing, hørte til hverdagen. Få var villig til å stå last og brast med henne i kampen for en ny og mer human kriminalpolitikk, heller ikke kolleger i regjeringen.
Det er nå, nærmere 40 år senere, interessant å ta fram igjen disse forslagene som vakte så sterke følelser at de ble en politisk belastning. Hovedfilosofien i meldingen var at hevntanken måtte renses ut av strafferettssystemet. Reaksjoner måtte baseres på et humant straffenivå. De strenge straffenes forebyggende virkning ble framholdt som en myte. Hvem har skapt deres omgivelser, bygd opp deres aggresjon og gitt følelsen av avmakt i velferdssamfunnet, ble det spurt. Viktigheten av forebygging ble trukket fram.
Konkret ble det i meldingen foreslått å oppheve dødsstraffen i krig, nedsette minstestraffen, skape mer humane fengsler, heve den kriminelle lavalder, øke støtten til ofrene, opprette konfliktråd, innføre samfunnstjeneste, nedsette en straffelovkommisjon, endre sikringsreglene, styrke friomsorgen og få mer politi ut i folks nærmiljø. Alt dette er gjennomført og er politisk felleseie i dag.
Det mest kontroversielle forslaget i meldingen var redusert bruk av fengsel. Inger Louise Valle mente at det var sjelden noen ble bedre av å sitte i fengsel. Men dette er et område hvor utviklingen har gått i stikk motsatt retning av det som ble foreslått i 1978; strafferammene er skjerpet i mange straffebud.
Det ble i meldingen også foreslått å etablere et kriminalitetsforebyggende råd, som skulle arbeide for at meningsbrytninger om tiltak mot kriminalitet ble en del av den alminnelige politikken. KRÅD er nå i sitt 35 år, er faglig uavhengig og har som formål å bidra til kriminalitetsforebygging gjennom offentlig forvaltning og private organisasjoner.
Nå har Frp-justisministeren i den blåblå regjeringen forslått at dette frie og uavhengige rådet legges ned, og at saksbehandlerkapasiteten legges inn under departemental kontroll. Dette til tross for at KRÅD på ingen måte har vært en Arbeiderparti-lojal institusjon. Dagens KRÅD ledes av høyremannen Shahzad Rana. Han overtok vervet fra venstremannen, tidligere statsråd Odd Einar Dørum, som igjen etterfulgte Kjellbjørg Lunde, den erfarne eks-politikeren fra SV. Hun overtok i sin tur fra Høyres Elisabeth Aspaker, nåværende fiskeriminister og statsrådskollega av Anders Anundsen.
Hva kan da begrunnelsen være, annet et ønske om å få en tidvis kritisk stemme til å stilne?
Stortinget behandler 10. februar Riksrevisjonens rapport om den årlige kontroll for budsjettåret 2013. Her blir statsråd Anundsens departement kritisert for i liten grad å ha sikret en helhetlig oppfølging av det kriminalitetsforebyggende arbeidet, slik Stortinget har forutsatt.
Riksrevisjonen mener at dette fører til at politidistriktene arbeider lite systematisk med kriminalitetsforebygging. I høringen om KRÅDs nedleggelse er dette anført som en begrunnelse. Noen få saksbehandlere og et faglig uavhengig råd ofres for at de mange hundre ansatte i Justisdepartementet og Politidirektoratet ikke har maktet få 15.500 politiansatte til å prioritere kriminalitetsforebygging.
Statsråd Anundsen har hastverk med å omorganisere KRÅD. Da han i begynnelsen av januar sendte forslaget på høring, fastsatte han en høringsfrist på fire uker. Det følger av utredningsinstruksen at høringsfrister normalt skal være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker. Reglene i instruksen kan bare fravikes når særlige omstendigheter gjør det nødvendig. Beslutning om fravikelse skal fattes av statsråden selv, være skriftlig og begrunnet og skal følge saken. Heller ikke det er skjedd.
Hvorfor haster det slik? KRÅD har vært kritiske til justisministerens forslag om alminnelige bevæpning av politiet og en særskilt straffebestemmelse mot fremmedkrigere. KRÅD kritiserte begge forslagene på grunn av dårlig forberedelse og mangelfull begrunnelse. Kanskje statsråden vil stilne en kritisk stemme før politireformen skal behandles av Stortinget?