Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt en rapport de hadde bestilt fra professorene Finn Arnesen og Fredrik Sejersted om mulighetene for åpning av gårdssalg av alkoholholdige drikkevarer med over 4,7 % alkohol. Svaret er ja for produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, for eksempel mjød, ”andre gjærede drikkevarer” som cider og vin laget ved gjæring av annet enn druer. Det er jo en åpning som kan glede noen få ciderprodusenter og en vinprodusent i Finnmark (kreklingvin). Svaret er imidlertid nei for alle andre som Egge Gård, Det Norske Brenneri, Ægir og flere andre som produserer et bredt utvalg av andre brennevinsprodukter.
Det er ingen grunn til å tro at professorene tar feil i sine vurderinger. Dersom vi skal kunne forsvare Vinmonopolet og dets monopolstilling, så kan det ikke åpnes for at nisjeprodusenter med småskalaproduksjon får selge produktene sine fra egen gård, destilleri eller annet. Og det er neppe veldig mange som ønsker å endre på hovedinnretningen Vinmonopolet for salg av sterke alkoholholdige drikkevarer i Norge.
Små gårds- og destilleriutsalg er blitt svært populært i andre markeder. Det formelig myldrer frem nye destillerier over store deler av den vestlige verden og mye av grunnlaget for deres suksess er at de kan selge produktene sine fra egne utsalg. Vi behøver ikke reise lenger enn til Danmark for å se hvordan dette fungerer i praksis og hvor populære disse utsalgene har blitt. I land etter land har dette blitt nye turistattraksjoner og det uten at alkoholmisbruket brer om seg. De som har problemer med alkohol, vil ikke søke hen til slike steder for å få dekket sine behov. Til det er nisjeprodusentene både for dyre og spesielle.
I Norge trenger vi et mangfold på mange områder og ikke minst rundt om i bygdene. Vi har allerede sett hvordan nisjeprodusenter har dukket opp mange steder og gjort suksess som bidrar til å bevare bosettingen. Ost, pølser, kjøttprodukter, sopp, brød og syltetøy er bare noe av det som har bidratt til at det blomstrer der hvor nedlegging og fraflytting truet for bare få år siden. Og forbrukerne har fått et mangfold som har vært etterlyst lenge. Nisjeprodusenter får lønnsomhet av småskalaproduksjon som de store aktørene har vist null interesse for. Og det meste kan omsettes fra egne utsalg, på Bondens marked og gjennom ulike andre litt mer uformelle salgskanaler. Og det har vært en berikelse for norske forbrukere. Men ikke alkohol. Nei, fysj. La oss nå for all del holde opp det store varselflagget og vise tilbake til den tiden hvor folk drakk seg fra gård og grunn. At det er 150 år siden og tilbake i en annen tid bekymrer ikke de som kjemper mot enhver åpning for mer salg av alkohol.
Det professorene har gjort er å klarlegge hvordan EU-reglenehindrerNorge i å åpne opp for nye salgskanaler. Men hvorfor ikke stille spørsmålet om hvordan Norge kan påvirke og endre EU-reglene, slik at vi kan få til flere salgskanaler uten å måtte gi opp Vinmonopolet. Vi er ikke alene. Både Sverige, Finland og Island er i samme situasjon som oss og alle land har samme type fremvekst av nisjeprodusenter som ønsker å utnytte sin produksjon til ytterligere verdiskaping. Hva om Helse- og omsorgsdepartementet gir professorene et nytt oppdrag, hvor målsettingen er å se på EU-reglene og klarlegge hvorvidt og i så fall hvordan de kan endres slik at også Norge kan få til opplevelsesturer til gårdsbutikker og mikrodestillerier som kan selge ikke bare smaksprøver, men sine egne produkter i flasker, krukker eller anen passende emballasje. Tenk om også mikrobryggeriene ikke bare kan selge de mange spennende sortene med øl i glass til kundene, men også i flaske.