ANIMASJON
«Kule kryp»
Regi: Helene Giraud & Thomas Szabo
Frankrike, 2013
«Kule kryp» lever virkelig opp til tittelen; en kul, sjarmerende og veldig særegen dataanimasjon basert på «Minuscule». En prisbelønnet kortfilm som senere ble en umåtelig populær TV-serie i 2006 som er lett tilgjengelig på YouTube. Mens TV-serien besto av korte snutter om absurde insekter, er filmversjonen en sammenhengende og helt frittstående historie. Enkelte scener, situasjoner og figurer er identiske, med sammenhengen er helt annerledes. Så du er slett ikke nødt til å ha sett TV-serien for å ha utbytte av filmen. «Kule Kryp» skiller seg markant fra amerikanske dataanimasjoner: tempoet er mer saktmodig, humoren mer subtil og det er ikke et kløyva ord med dialog her (så dubbing er dermed overflødig). Insektene kommuniserer med hjelp av tøyselyder, ikke med skriking, sang og popkulturelle referanser. Noe som i seg selv gjør «Kule kryp» rundt sju tusen ganger kulere enn slitsomme flopper som «Walking With Dinosaurs» og «Alvin and the Shitmunks».
«Kule kryp» har allikevel noen fellestrekk med sistnevnte: miljøene er virkelige, mens krypene er dataanimert. Vi befinner oss i den vakre naturen i Provence, der et kjærestepar nyter en piknik i solskinnet helt til vannet går. Ja, kvinnen er høygravid, og etterlater et teppe fullt av delikatesser. Like i nærheten blir en annen baby født. En nusselig marihøne med store, forskrekkede øyne, som umiddelbart oppdager naturens brutalitet. En gjeng lumpne spyfluer jager den lille marihønen bort fra familien, og sørger for at han krasjlander og skader vingen sin. Dumme fluene. Etter en regnfull natt i ensomhet forviller marihønen seg inn i en blikkboks full av sukkerbiter, som ble etterlatt av kjæresteparet. Snart blir sukkerbitene beslaglagt av en tropp arbeidsmaur, som bærer hele boksen tilbake til tuen sin. En lang og farefull marsj gjennom skogen, over ett fossefall og inn i området til de rett igjennom slemme rødmaurene. På veien redder marihønen dem fra å bli spist av en firfisle - og befinner seg plutselig midt i en borgerkrig mellom de snille svartmaurene og de lumske rødmaurene.
Alt ender med et episk middelalderslag der rødmaurene beleirer tue-fortet til svartmaurene med hjemmelagde katapulter, tannpirker-piler, insektsspray og kongler brukt som rambukk. Temmelig uforutsigbart, og skikkelig oppfinnsomt. «Kule kryp» gjør sitt ytterste for å være allmenngyldig og internasjonal, men humoren her er fortsatt veldig fransk - og minner ikke så rent lite om Jacques Tatis lune, dialogløse gjøgling i for eksempel «Mon Oncle» og «Play Time». Det er dessuten åpenbart at hele konseptet er inspirert av dokumentaren «Microcosmos» (1996), som også utspiller seg på den franske landsbygda med samme typen insekter. Om noe bidrar det bare til å gi «Kule kryp» et friskt særpreg, og fornøyelig sjarm. Det bidrar også til å gjøre filmen såpass annerledes at enkelte rastløse bøllefrø muligens kan bli litt utålmodige. Mens TV-serien har et høyt tempo med mye slapstick er filmen mer saktmodig, og gjør plass til noen poetiske drømmesekvenser som skrur ned tempoet enda mer. Det er godt mulig at «Kule kryp» er aller kulest for voksne animasjonsfans og smarte unger, men jeg koste med i alle fall veldig med denne. P.S: Filmen er dedikert til den avdøde tegneserielegenden Jean «Moebius» Giraud, faren til regissør Helen Giraud.