Kultur

Frps innvandringspolitikk vil ramme flere barn

Frøy Gudbrandsen poengterer i Bergens Tidende i dag, den 19. august, at et Frp i regjering er nødt til å få noe gjennomslag, blant annet i innvandringspolitikken.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Siden det nærmest er en umulighet å stramme mer inn på asylfeltet uten å bryte internasjonale konvensjoner, konkluderer Gudbrandsen med at innstramningene vil skje i innvandringspolitikken; i saker om familieetablering.

Dette kan for eksempel handle om en mor med barn som søker familiegjenforening med barnets far. Jeg vil gjerne ta tak i et slikt tilfelle. Slik lovgivningen er nå, må mor da oppfylle et inntektskrav, slik at hun kan forsørge far når han kommer til Norge. Problemet er at hun som gravid/alenemor, vanskelig finner seg en jobb som gir henne høy nok inntekt. Kravet går dessuten bakover i tid, og hun kan ikke ha mottatt sosialstønad i løpet av det siste året.

Det er de verst stilte som rammes hardest
Det er ikke vanskelig å se at det er de verst stilte, minst bemidlede, som rammes. Ikke bare rammes mor, men også hennes barn. At paret har felles barn gir nemlig ikke unntak fra inntektskravet. Mor oppdager kanskje at det er vanskelig som aleneforsørger å få seg jobb- hun er villig til å jobbe turnus, men har ingen til å passe barnet mens hun er på jobb. Hun lever som alenemor, men får heller ingen overgangsstønad, fordi hun er gift. Fortvilelsen øker, og barnet rammes både av dårlig økonomi, at mor er ensom, trist, oppgitt og sliten, og at barnet ikke har noen far i nærheten.

Slik går avmakten og fortvilelsen i arv. Det kan ta år å få innvilget familiegjenforening, år som barnet taper med sin far. Mor hadde kunnet komme seg ut i jobb om hun hadde hatt mannen sin til å delta i foreldreansvaret, det er noe av det paradoksale. Noen mødre som er så heldige at de er i stand til å få seg jobb, må gi avkall på lange, påbegynte studieløp for å tjene nok penger til å kunne gjenforenes med barnets far. Andre igjen går på arbeidsavklaringspenger grunnet alvorlig sykdom, men dette regnes ikke som inntekt av UDI, og kravet blir uoppnåelig. På lang sikt bidrar alt dette til at sosiale forskjeller forsterkes, og det er i hvert fall ikke god barnevelferd.

Barn har rett til regelmessig kontakt med begge foreldre
SV ønsker unntak fra inntektskravet når paret har felles barn. Barn har, i følge Barnekonvensjonens artikkel 9 og 10, rett til regelmessig kontakt med begge foreldre, og barn skal ikke adskilles fra sine foreldre mot sin vilje, med mindre slik adskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste. Frp ønsker derimot å gjøre kravet enda strengere, og i tillegg innføre aldersgrense.

I realiteten tvinger Frp partene til å få barn etter fylte 24 år
Mennesker får imidlertid barn på tross av kunstige aldersgrenser. Man kan undres, når Frp mener fedrekvoten er et inngrep i vanlige folks frihet, at de ønsker å tvinge mennesker til å unngå å få barn før de fyller 24 år. Dersom de får barn før dette, skal ikke familien få lov til å leve sammen.

Inntektskravet rammer først og fremst kvinner
Det er dokumentert at inntektskravet først og fremst rammer kvinner. Det rammer imidlertid ikke i særlig grad dem der det er ment å ramme; som et middel mot tvangsekteskap. Bare tre prosent av ekteskapsinnvandrerne er gift med en norsk borger som har to utenlandskfødte foreldre, påpeker sosiolog Helga Eggebø, som disputerte 1. mars i år med doktorgradsavhandlingen «The Regulation of Marriage Migration to Norway» ved Universitetet i Bergen. Regelverket rammer altså svært mange som slett ikke står i fare for å bli tvangsgiftet.

Vi vet at de første tre årene i et barns liv er særdeles viktige
Det har vært flere saker i media som har fått avislesere i harnisk over det firkantede kravet, blant annet saken til tidligere skihopper Lars Bystøl. Bystøl klarte ikke å være i arbeid grunnet en vanskelig periode i livet etter at han la opp som skihopper. Da avslaget på familiegjenforening med hans kone kom, var han i full jobb, og kona hadde stående tilbud om jobb. I ettertid er det gitt rom for å gjøre noen unntak fra inntektsreglene, men disse unntakene gangner langt fra alle, og samtidig høynes kravet med kr 20 000. Det er nyetablerte par med små barn som rammes hardest. Imidlertid er det de minste barna som har størst behov for begge foreldre, da vi vet hvor viktige de første tre årene i et barns liv er.

Frp vil gjøre situasjonen verre for mange barn
Med Frp i regjering vil både aldersgrense og strengere underholdskrav gjøre situasjonen verre for enda flere barn. Slik holdes familien adskilt, fattigdommen øker, og barn får ikke sjansen til å bli tilknyttet den ene forelderen. Alle som vurderer å stemme Frp og som er opptatt av de aller minste barnas ve og vel (uansett hvilken bakgrunn foreldrene har), bør snarest revurdere.

Mer fra: Kultur